Liste over Canadas visestatsministre
Utseende
Canadas visestatsminister (engelsk: Deputy prime minister of Canada, fransk: Vice-première ministre du Canada) er landets viseregjeringssjef.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stillingen som visestatsminister ble opprettet av Pierre Trudeau i 1977, i stor grad som en anerkjennelse av Allan MacEachens lange virke.[1]
Før denne ble opprettet var stillingen som seniorminister en seremoniell stilling, som ble brukt på en liknende måte og med samme plass på rangordenen.[1] Hvis statsministeren var fraværende, skulle seniorministeren fungere på vegne av denne.[2]
Seniorminister
[rediger | rediger kilde]Canadas liberale parti
Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Andre stillinger | Statsminister | Regjering | Ref. | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
Paul Hellyer (1923–2021) |
30. april 1968–23. april 1969 | Liberal | Transportminister | Pierre Trudeau | 20. | [2][3] |
Visestatsminister
[rediger | rediger kilde]Canadas liberale parti Canadas konservative fremskrittsparti Canadas konservative parti
Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Andre stillinger | Statsminister | Regjering | Ref. | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
Allan MacEachen (1921–2017) |
16. september 1977–4. juni 1979 | Liberal | President for Det kongelige råd | Pierre Trudeau | 20. | [4] | |
![]() |
Embetet ubesatt | 4. juni 1979–3. mars 1980 | Progressiv-konservativ | — | Joe Clark | 21. | ||
![]() |
Allan MacEachen (1921–2017) |
3. mars 1980–30. juni 1984 | Liberal | Finansminister (til 1982) |
Pierre Trudeau | 22. | [5] | |
Secretary of State of External Affairs (fra 1982) | ||||||||
![]() |
Jean Chrétien (1934–) |
30. juni 1984–17. september 1984 | Liberal | Utenriksminister | Joe Turner | 23. | [5] | |
![]() |
Erik Nielsen (1924–2008) |
17. september 1984–30. juni 1986 | Progressiv-konservativ | President for Det kongelige råd (til 1985) |
Brian Mulroney | 24. | [5] | |
Forsvarsminister (fra 1985) | ||||||||
![]() |
Don Mazankowski (1935–2020) |
30. juni 1986–25. juni 1993 | Progressiv-konservativ | President for Det kongelige råd | [5] | |||
Regjeringens leder i Underhuset (til 1989) | ||||||||
President of the Treasury Board (1987–1988) | ||||||||
Landbruksminister (1988–1991) | ||||||||
Finansminister (fra 1991) | ||||||||
![]() |
Jean Charest (1958–) |
25. juni 1993–4. november 1993 | Progressiv-konservativ | Industriminister | Kim Campbell | 25. | [5] | |
![]() |
Sheila Copps (1952–) |
4. november 4 1993–30. april 1996 | Liberal | Miljøminister (til 1996) |
Jean Chrétien | 26. | [5] | |
Minister for multikulturalisme og statsborgerskap (fra 1996) | ||||||||
![]() |
Embetet ubesatt [a] | 30. april 1996–19. juni 1996 | Liberal | |||||
![]() |
Sheila Copps (1952–) |
19. juni 1996–11. juni 1997 | Liberal | Minister for multikultralisme og statsborgerskap (til 1996) |
[5] | |||
Minister for den canadiske kulturarven (fra 1996) | ||||||||
![]() |
Herb Gray (1931–2014) |
11. juni 1997–15. januar 2002 | Liberal | — | [5] | |||
![]() |
John Manley (1950–) |
15. january 2002–12. desember 2003 | Liberal | — | [5] | |||
Finansminister (fra 2002) | ||||||||
![]() |
Anne McLellan (1950–) |
12. desember 2003–6. februar 2006 | Liberal | Solicitor General of Canada (til 2005) |
Paul Martin | 27. | [5] | |
Minister for samfunnssikkerhet og beredskap (fra 2005) | ||||||||
![]() |
Embetet ubesatt [b][c] | 6. februar 2006–20. november 2019 | Konservativ | — | Stephen Harper | 28. | ||
Liberal | Justin Trudeau | 29. | ||||||
![]() |
Chrystia Freeland (1968–) |
20. november 2019– | Liberal | Minister of Intergovernmental Affairs (til 2020) |
[5] | |||
Finansminister (fra 2020) |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Type nummerering
- ^ Embetet som visestatsminister var en kort tid ubesatt i 1996, da Copps – etter å ha blitt utfordret på sitt valgkampløfte fra 1993 om å fratre hvis regjeringen ikke opphevet vare- og tjenesteskatten – trakk seg fra Parlamentet og kjempet om sitt sete i et suppleringsvalg. Chrétien utnevnte ikke en erstatter under Copps’ fravær fra parlamentet. Etter å ha vunnet suppleringsvalget og kommet tilbake til parlamentet, ble hun gjenutnevnt til embetet.
- ^ Harper utnevnte ikke en visestatsminister, selv om Lawrence Cannon i praksis ble utnevnt til nr. to bak Harper i rangorden. Etter Cannons nederlag i valget i 2011, ble Leder av regjeringen i Senatet, Marjory LeBreton, utnevnt til den fremste ministeren som fungerte for Harper i dennes fravær. Etter at LeBreton trakk seg, ble den daværende finansministeren Jim Flaherty og deretter Joe Oliver utnevnt til den neste i rekken.
- ^ Justin Trudeau utnevnte heller ikke en visestatsminister under sin første mandatperiode, selv om Ralph Goodale hadde blitt utpekt til å fungere for Trudeau i tilfelle denne ble arbeidsudyktig. Chrystia Freeland ble utnevnt til visestatsminister etter valget i 2019, da Goodale ble beseiret.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ottawa Citizen, "A Heartbeat From The Top", Charles Lynch, 10. november 1982, s. 3
- ^ a b The Gazette (Montreal), "Hellyer Appointed No.2 Man To Rule In Trudeau's Absence", 1. mai 1968, s. 3
- ^ Reading Eagle, "Hellyer Quits Cabinet Job", P, 24. april 1969, s. 7
- ^ «Twentieth Ministry». Guide to Canadian Ministries since Confederation. Government of Canada. Besøkt 12. juli 2024.
- ^ a b c d e f g h i j k «Canada Ministries, etc.». Rulers.org. Besøkt 12. juli 2024.