Lisbeth Larsson
| Lisbeth Larsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lisbeth Helena Larsson 11. mai 1949[1]  Vara[1] Vara församling[2] | ||
| Død | 16. okt. 2021[1] (72 år) Skillinge[1] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Humtank Award (2018) | ||
Lisbeth Larsson (1949–2021) var en svensk litteraturviter og kjønnsforsker. Hun var professor i litteraturvitenskap og kjønnsforskning ved Göteborgs universitet.[3] Hun var også en av to redaktører for Svenskt kvinnobiografiskt lexikon.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Larsson disputerte i litteraturvitenskap i 1989, ble dosent i 1997 og professor i 1999. Fra 2000 var hun professor i litteraturvitenskap og kjønnsforskning ved Göteborgs universitet. I 2009 ble hun også visedekan for forskning. Hun var gjesteprofessor ved University of Minnesota og University of California, Berkeley. Hun var også virksom som litteraturkritiker i flere svenske aviser.
Hennes forskning handlet særlig om biografiforskning, litteraturteori, litteraturhistorie og populærkultur fra et kjønnsperspektiv. Et overordnet tema, ved siden av kjønn, var interessen for den rollen fortellinger spiller i menneskers liv.
Med antologien feminismer fra 1997 bidro hun til å introdusere Teresa de Lauretis og Judith Butler i den svenske offentlige samtalen.
Hun ble æresdoktor ved Syddansk universitet i 2012 og fikk Humtankpriset i 2018, med Maria Sjöberg.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1989 – En annan historia. Om kvinnors läsning och svensk veckopress, Symposion
- 1991 – Kvinnors självbiografier och dagböcker i Sverige. Bibliografisk förteckning 1650-1989, med Eva Hættner og Christina Sjöblad, Lunds University Press
- 1996 – Kvinnopolitiska nyckeltexter, med Johanna Esseveld, Studentlitteratur, Studentlitteratur
- 1997 – feminismer, Studentlitteratur
- 2001 – Sanning och konsekvens. Marika Stiernstedt, Ludvig Nordström och de biografiska berättelserna, Norstedts
- 2003 – «Compulsory Happy Endings. Virginia Woolfs Ett eget rum i feministisk teori», Kvinnovetenskaplig tidskrift 1/2003
- 2007 – «Biografins återkomster», Med livet som insats: Biografin som humanistisk genre, red. Henrik Rosengren, Johan Östling, Lund, Sekel Bokförlag
- 2008 – Hennes döda kropp. Om Victoria Benedictssons arkiv och författarskap, Svante Weylers förlag
- 2010 – «Självbiografi, autofiktion, testimony, lifewriting», Tidskrift för Genusvetenskap nr 4 2010
- 2016 – Walking Virginia Woolf's London: an Investigation in Literary Geography, Palgrave MacMillina
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, Svensk kvinnebiografisk leksikon ID LisbethLarsson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges befolkning 1990[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lisbeth Larsson, Professor Litteraturvetenskap». Göteborgs Universitet. Arkivert fra originalen 18. april 2013.