Lipschitz-kontinuitet
Lipschitz-kontinuitet angir en form for kontinuitet innen matematisk analyse, strengere enn uniform kontinuitet og intuitivt en begrensning på hvor raskt en funksjon kan endre seg. En funksjon sies å være Lipschitz-kontinuerlig dersom det finnes et reelt tall slik at, for hvert par (x, y) i funksjonens definisjonsmengde, er absoluttverdien av forskjellen mellom avbildningen av disse ganget med konstanten større enn absoluttverdien mellom punktene x og y. Begrepet er oppkalt etter den tyske matematikeren Rudolf Lipschitz.
En deriverbar funksjon er alltid Lipschitz-kontinuerlig, og en Lipschitz-kontinuerlig funksjon er alltid (uniformt) kontinuerlig. Det motsatte er ikke nødvendigvis sant; en funksjon kan være (uniformt) kontinuerlig uten å være Lipschitz-kontinuerlig, og en funksjon kan være Lipschitz-kontinuerlig uten å være deriverbar. Lipschitz-kontinuitet kan generaliseres til Hölder-kontinuitet.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]En funksjon , der X og Y er delmengder av de relle tallene, sies å være Lipschitz-kontinuerlig (eller å være en Lipschitz-funksjon) dersom det finnes en konstant slik at[1]
Dersom det finnes en slik C, kalles denne for en Lipschitz-konstant for funksjonen f. Denne betingelsen kalles for Lipschitz-betingelsen.
Dette gjelder også i andre metriske rom enn de reelle tallene. Gitt to metriske rom og , der og angir metrikkene på henholdsvis mengdene X og Y, sier man at en funksjon Lipschitz-kontinuerlig (eller at f er en Lipschitz-funksjon) dersom det finnes en konstant C slik at[1]
Dersom betingelsen holder i en omegn rundt en sier man at funksjonen er lokalt Lipschitz-kontinuerlig.
Klassen av alle Lipschitz-kontinuerlige funksjoner over et intervall angis av[2]
og for generelle metriske rom kan dette analogt defineres som
- .
Eksempler
[rediger | rediger kilde]- Lipschitz-kontinuerlige funksjoner
- Funksjonen er Lipschitz-kontinuerlig, siden
- for alle (alle lineære funksjoner er Lipscitz-kontinuerlige).
- Funksjonen er Lipschitz-kontinuerlig, siden sinus er kontinuerlig, og ved middelverdisetningen finnes en slik at
- Siden som er bundet ovenifra av 1, vil dette si at
- .
- Funksjoner som ikke er Lipschitz-kontinuerlige
- Funksjonen er ikke Lipschitz-kontinuerlig over hele , siden man alltid kan finne tall (x, y) som gjør at betingelsen ikke holder.
- Funksjonen er ikke Lipschitz-kontinuerlig siden den blir uendelig bratt når x går mot 0. Hvis man antar (for motsigelse) at det finnes en konstant , kan man se på en følge som går mot 0, bruke middelverdisetningen og vise at funksjonen er større enn noe som går mot uendelig.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]- Alle lineære funksjoner er Lipschitz-kontinuerlige.[3]
- Dersom er Lipschitz-kontinuerlig, avbilder den alle mengder med mål 0 til mengder med mål 0, og alle målbare mengder til målbare mengder.[3]
- Dersom , der er et intervall i er deriverbar over , der er bundet over , er f Lipschitz-kontinuerlig; dette følger av middelverdisetningen.[2]
- Dersom er deriverbar med kontinuerlig derivert, altså , er f Lipschitz-kontinuerlig over (). Videre, dersom er Lipschitz-kontinuerlig, er f en absolutt kontinuerlig funksjon over (). Dersom er absolutt kontinuerlig, er f en funksjon med avgrenset variasjon over (). Vi har altså at
- (Rademachers teorem) Lipschitz-kontinuerlige funksjoner er deriverbare nesten overalt.[5]
- (McShanes, eller McShane-Whitneys utvidelsesteorem) Dersom er Lipschitz-kontinuerlig med Lipschitz-konstant C, og , så finnes det en funksjon slik at (g definert over definisjonsmengden X) er lik . Resultatet kan ikke generaliseres til alle metriske rom, for eksempel ikke for X delmengde av ℓ2, rommet av alle kvadratisk summerbare følger.[1]
- (Kirszbrauns teorem) Det samme gjelder i flere dimensjoner – dersom er Lipschitz-kontinuerlig med Lipschitz-konstant C, og , så finnes det en funksjon slik at (g definert over definisjonsmengden X) er lik .[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Juha Heinonen (2001). Lipschitz Functions. In: Lectures on Analysis on Metric Spaces. New York, NY: Universitext, Springer. s. 43-48. ISBN 978-1-4613-0131-8.
- ^ a b c Christopher Heil (2019). Introduction to Real Analysis. Springer. s. 186-187. ISBN 978-3-030-26901-2.
- ^ a b Christopher Heil (2019). Introduction to Real Analysis. Springer. s. 77-78. ISBN 978-3-030-26901-2.
- ^ Christopher Heil (2019). Introduction to Real Analysis. Springer. s. 221-222. ISBN 978-3-030-26901-2.
- ^ «Rademacher theorem». Encyclopedia of Mathematics. Besøkt 17. februar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eric W. Weisstein, Lipschitz Function i MathWorld.
- (en) Eric W. Weisstein, Lipschitz Condition i MathWorld.
- Lipschitz condition på Encyclopedia of Mathematics
- Lipschitz constant på Encyclopedia of Mathematics