Hopp til innhold

Lino Zanini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lino Zanini
Født6. mai 1909Rediger på Wikidata
Riese Pio X
Død25. okt. 1997Rediger på Wikidata (88 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1933–), katolsk erkebiskop, nuntius Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1959–)
  • titulær erkebiskop (1959–)
  • Apostolic Nuncio to Dominican Republic (1959–)
  • Apostolic Nuncio to Argentina (1969–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (1946–1997)
Kongedømmet Italia (1909–1946)
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden
Lino Zanini på Commons

Lino Zanini (1909–1997) var en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv ov virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Lino Zanini mottok presteordinasjonens sakrament i Riese den 2. juli 1933 av patriarken av Venezia, kardinal Pietro La Fontaine.

Som forberedrelse til en diplomatisk karriere gikk Zanini på Det pavelige diplomatakademi fra 1937.[1] Han ble del av det pavelige dikplant i 1938; hans forste posteringer var til Ecuador, Chile, Peru, Belgia og Libanon.[2]

Titulærerkebiskop, apostolisk nuntius til Den dominikanske republikk, delegat til Puerto Rico

[rediger | rediger kilde]

Den 16. juni 1959 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titulærerkebiskop av Hadrianopolis in Haemimonto og til apostolisk nuntius til Den dominikanske republikk. Patriarken av Venezia, kardinal Giovanni Urbani, ordinerte ham til biskop den 3. september samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Treviso, Antonio Mistrorigo, og hjelpebiskop i Venezia, Giuseppe Olivotti.

På den tiden ble Den dominikanske republikk styrt av diktatoren Rafael Leónidas Trujillo, som landets hierarkie var i konflikt med. Zanini, trofast mot instruksjonene gitt til ham av Den hellige stol om å opprettholde en forsiktig avstand og et kjølige forhold til Trujillo og hans regime, arrangerte å utsette sin ankomst til republikken til 25. oktober, dagen etter Trujillos fødselsdag, og dermed unngå å delta i den offentlige feiring av årsdagen for diktatorens fødsel.

Noen dager etter ankomsten fikk Trujillo ham invitert til å delta på presidentåpningen av en stor kvegmesse. Zanini svarte at velsignelsen skulle gis av en lokal kirkelig, ikke av en hvis oppdrag var diplomatisk av natur. Dette svaret gjorde at utenriksministeren la ham for hat, eller, ifølge en engelsk kilde, Trujillo selv mente seg forulempet Etter dette unngikk Zanini kontakt med utenriksministeren, og i sine offisielle ærende henvendte han seg i stedet til visepresident Joaquín Balaguer.

I sin bok fra 1966, «Trujillo: The Life and Times of a Caribbean Dictator», forteller Robert D. Crassweller en historie som gjentas i flere senere bøker. Den finnes fortsatt i 2013, fortsatt tilskrevet Crossweiler, i Mount og Randalls bok «The Caribbean Basin», som sier at den tidligere argentinske diktator Juan Perón, som var i eksil i Den dominikanske republikk under regjeringsbeskyttelse, bestemte seg for å flytte til Spania, og advarte Trujillo. at «det var denne mannen som forårsaket min undergang. Uansett hvor denne mannen setter sin fot, skaper han problemer. Vær veldig forsiktig med deg selv.» Dette er imidlertid enten en glipp av Crassweller eller av Trujillo selv, fordi Lino Zanini var det ikke i Argentina på tidspunktet for Peróns fall. Nuntius i Buenos Aires var ikke Lino Zanini, men Mario Zanin. Allerede i 1976 påpekte Juan Sebastián Belza at legenden var uten grunnlag.

Den 31. januar året etter ble et hyrdebrev signert den 25. samme måned av de syv lokale biskoper og distribuert i hemmelighet for å forhindre at offentlige tjenester fikk forhåndskunnskap om det før det ble opplest i kirker over hele landet. Det ble levert til prestene i en forseglet konvolutt som ikke skulle åpnes før på tiden de skulle lese brevet under søndagsmessen 31. januar 1960. Brevet var en fordømmelse av undertrykkelsen utført av diktatoren etter hendelsene den 14. juni 1959.

Mount og Randall, på samme side hvor de uttaler at Zanini «hadde læretiden sin» i sin diplomatiske karriere i Argentina på et tidspunkt da nuntien i det landet var Mario Zanin, en uttalelse som ble benektet av Zanini selv, at hyrdebrevet «kom fra Zanini», altså det som ble lest i kirkene i Den dominikanske republikk 31. januar 1960. De angir ikke i hvilken betydning de har tenkt dette uttrykket: brev sendt av Zanini, skrevet av Zanini, på initiativ fra Zanini, eller en annen mening. Når det gjelder tekstutkastet som fungerte som grunnlag for diskusjon på bispemøtet mandagen før det ble publisert, sa Chez Checo i 2004 at identiteten til forfatteren av teksten på det tidspunktet ikke var kjent, og la til at en biskop han ikke navngav hadde fortalt ham at forfatteren var en viss spansk piaristprest. Den sanne identitet til forfatteren ble senere avslørt: Biskop Juan Félix Pepén, som hadde tatt besittelse av det nye bispedømme Nuestra Señora de la Altagracia en Higüey den forutgående 12. oktober, var den som påtok seg denne oppgaven, etter å ha konsultert nuntien og fått hans oppmuntring.

Biskopenes fordømmelsesbrev, med tittelen «Kollektivt hyrdebrev fra biskopene i Den dominikanske republikk i anledning festen til Vår Frue av Altagracia», bar alle biskopenes underskrifter. Den dominikanske utenriksminister ble sendt til Vatikanet for å uttrykke myndighetenes klage over innholdet i brevet, men pave Johannes XXIII svarte at han var enig i innholdet. Til og med amerikansk diplomati, som i årevis hadde støttet diktaturet, etter å ha lagt merke til den markerte økningen i motstanden fra kirken mot regjeringen, samtidig med ankomsten av den nye nuntius, beveget seg for å fastslå sasmmenfallet mellom Zanini og Vatikanets kuries oppfatning Etter å ha fått bekreftet dette, la amerikanerne seg på samme linje.

Zaninis tid ved nuntiatur endte de facto den 21. mai 1960, da han forlot landet for å besøke Puerto Rico, der han utførte funksjoner som apostolisk delegat. Dagen etter informerte Utenriksdepartementet chargé d'affaires av nuntiaturet om at etter regjeringens oppfatning ville hans fortsatte fravær være til gunst for en forbedring av forholdet til regjeringen, og til situasjonen i det kirkelige hierarki. Samtidig erklærte regjeringen nuntien som persona non grata.

Statssekreteriatet

[rediger | rediger kilde]

I 1961 ble Lino Zanini tjenestemann i Statssekretariatet for Den hellige stol.

Apostolisk delegat til Jordan, Kypros, Jerusalem og Palestina

[rediger | rediger kilde]

Den 30. mai 1962 ble Lino Zanini utnevnt til apostolisk delegat til Jordan, Kypros, Jerusalem og Palestina.

Lino Zanini deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.

Apostolisk pro-nuntius til Egypt

[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til apostolisk pro-nuntius til Egypt den 4. januar 1966.

Apostolisk nuntius til Argentina

[rediger | rediger kilde]

Den 7. mai 1969 ble Zanini apostolisk nuntius til Argentina.

Romerske kurie

[rediger | rediger kilde]

I 1973 ble han kanikk i Vatikanets, og ble også utnevnt til delegat for St. Peter.basilikaen og dens fabbricca. I januar 1986 ble han utnevnt til president for Den permanente kommisjon for beskyttelse av de historiske og kunstneriske monumentene til Den hellige stol. Restaureringsarbeidet på Vatikangrottene og kapellene i Peterskirken begynte da på hans initiativ. Han fikk også installert heiser for å la pilegrimer lettere stige opp til kuppelen.

Den 15. mai 1989 aksepterte pave Johannes Paul II erkebiskop Lino Zaninis tilbaketreden av aldersgrunner.

Lino Zanini deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.

Romerske kurie

[rediger | rediger kilde]

I januar 1986 ble han utnevnt til president for Den permanente kommisjon for beskyttelse av de historiske og kunstneriske monumentene til Den hellige stol. Restaureringsarbeidet på Vatikangrottene og kapellene i Peterskirken begynte da på hans initiativ. Han fikk også installert heiser for å la pilegrimer lettere stige opp til kuppelen.

Den 15. mai 1989 aksepterte pave Johannes Paul II erkebiskop Lino Zaninis tilbaketreden av aldersgrunner.

Død

[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Lino Zanini døde i Vatikanstaten i morgentimene 25. oktober 1997 i en alder av 88 år.

Begravelsen ble holdt den 27. oktober ved Stolens alter i Peterskirken i Vatikanet og ble ledet av kardinalerkepresten Virgilio Noè. Koncelebranter var kardinal Andrzej Maria Deskur, presidenten for det pavelige råd for sosial kommunikasjon og for Vatikanets filmbibliotek, John Patrick Foley, sammen med biskopens sekretær, msgr. Pierfranco Pastore, viseerkebiskopen i Vicariato di Roma, msgr. Remigio Ragonesi, biskopsekretær i Prefekturet for økonomiske anliggender ved Den hellige stol, msgr. Luigi Sposito, biskop og visepresident for den pavelige kommisjon for Latin-Amerika, msgr. Cipriano Calderón Polo og kannikene i Vatikanbasilikaen. På slutten av riten ble levningnet overført til Riese Pio X for å bli gravlagt på den lokale kirkegården. Den ble senere overført til helligdommen til den hellige jomfru av Cendrole hvor de fortsatt hviler.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (på italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 30. august 2019. 
  2. ^ «Mons. Lino Zanini». Parrocchia di Riese Pio X (på italiensk). Besøkt 31. august 2019. 
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org zanini, lest 3. februar 2025
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lino_Zanini&oldid=24954831»