Likskjending
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Likskjending er ulike former for vanhelligelse av den avdødes kropp. Slik behandling bærer gjerne i seg et element av rituell utslettelse av minnet (damnatio memoriae).
Ved å grave opp lik, trekke det gjennom gatene og dumpe kroppen i en sump eller på en søppelfylling, skulle det vise klart og tydelig tegn på at personen var ført ut av fellesskapet og hadde tapt sin verdighet og frelse.
Vi finner motivet behandlet litterært i eventyret om Følgesvenden (AT 507A), hos Peter Christen Asbjørnsen, hvor en skinndød person for sin ugudelighets skyld står plassert i en diger isklump utenfor kirkedøren.
Et talende eksempel fra nyere tid er den offentlige avstraffelsen av Benito Mussolini, hans elskerinne og fem medlemmer av hans fascistregjering. Etter at de alle ved utløpet av andre verdenskrig var henrettet, ble deres lik hengt etter beina ned fra en jernbjelke på en bensinstasjon på Piazzale Loreto slik at folkemengden fritt kunne få gi utløp for sin avsky mot dem, deres styresett og handlinger i levende live.