Labyrinten
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer. |
Labyrinten (lat. vestibulum) er kroppens balanseorgan eller likevektsorgan.
Anatomi
[rediger | rediger kilde]Labyrinten ligger i det indre øret, ved siden av sneglehuset (cochlea). Den består av tre bueganger: den laterale, fremre og bakre, samt to større utposninger kalt sacculus og utriculus.
Nervesignalene som dannes i labyrinten følger balansenerven inn til vestibulariskjernene i hjernestammen. Disse ligger under fjerde ventrikkel (lat. ventriculus quartus) i overgangen pons/forlengede marg, og omfatter fire kjerner:
- Nucleus vestibularis lateralis (Deiters)
- Nucleus vestibularis medialis
- Nucleus vestibularis superior
- Nucleus vestibularis descendens
Herfra går det nervebaner videre til tre områder, som henspiller labyrintens oppgaver (se fysiologien under).
- Øyemuskelkjernene
- Muskelnerveceller i ryggmargen
- Lillehjernen
Fysiologi
[rediger | rediger kilde]Labyrinten
[rediger | rediger kilde]Labyrinten er fylt med endolymfe. Denne settes i bevegelse når hodet roteres, og denne bevegelsen sanses av spesialiserte flimmerhår. De tre buegangenes orientering i horisontal-, vertikal- og sideplanet gjør at de kan registrere rotatoriske bevegelser i alle rommets tre dimensjoner.
Sacculus og utricculus har som funksjon å registrere akselerasjon og deselerasjon. Dette gjøres ved at otolitter som er tyngre enn endolymfen henger igjen ved kraftige bevegelser. Dette registreres av spesialiserte sanseceller i sacculus' og utriculus' maculae.
Balanseinformasjonen i hjernen
[rediger | rediger kilde]Informasjonen som labyrinten registrerer blir i hjernen blir sendt videre til tre viktige områder (se anatomien over) hvor de blir brukt på følgende vis:
- I øyemuskelkjernene blir informasjonen om hodets bevegelser brukt til å holde øyet stabilt, slik at bildet som dannes på netthinnen ikke skal bevege seg for mye. Dette gjør at vi kan fokusere på et objekt, selv om hodet er i bevegelse.
- I muskelnervecellene blir informasjonen om kroppens balansestatus brukt til å kompensere for brå bevegelser ved å aktivere de nødvendige musklene. (F.eks. vil et uventet puff gjøre at musklene på samme side strammes for å opprettholde kroppens holdning).
- I lillehjernen samles all informasjon om kroppens balansestatus (fra øynene, leddene og labyrinten), for å kunne gi en enda bedre kontroll over muskelnervecellene.
Patologi
[rediger | rediger kilde]- Ved benign paroksysmal posisjonsvertigo regner man med at det har løsnet otolitter fra sacculus' og/eller utriculus' macula(e), hvilket fører til irritasjoner i buegangene.
- Ménières sykdom skyldes sannsynligvis overskudd av endolymfe i labyrinten.
- Labyrintitt er en betennelse i labyrinten.
- Vestibularisnevritt også kalt "virus på balansenerven" er en antatt reaktivering av Herpes simplex eller andre nevrotrope virus som fører til ødem og strangulering av deler av balansenerven og akutt svimmelhet.
- Superior Semicircular Canal Dehiscence Syndrome (SCDS / SCCD / SCD) er hull/sprekk i balanseorganet. Dette kan gi ulike utslag som lett kan mistolkes som helt andre tilstander - både vestibulære og ikke-vestibulære.