Hopp til innhold

Profeten Brians liv og historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Life of Brian»)
Profeten Brians liv og historie
orig. Life of Brian
Generell informasjon
Utgivelsesår1979
Prod.landBritisk
Lengde94 min.
Bak kamera
RegiTerry Jones
ProdusentJohn Goldstone
ManusforfatterGraham Chapman
John Cleese
Terry Gilliam
Eric Idle
Terry Jones
Michael Palin
MusikkGeoffrey Burgon
Foran kamera
MedvirkendeGraham Chapman
John Cleese
Terry Gilliam
Eric Idle
Terry Jones
Michael Palin
Prod.selskapWarner Bros./
Orion Pictures Corporation (USA)
Handmade Films (UK)
Eksterne lenker
IMDb

Profeten Brians liv og historie (originaltittel: Life of Brian, også kjent som Monty Python's Life of Brian) er en britisk spillefilm fra 1979 av og med humorgruppen Monty Python, og kanskje gruppens mest kjente film. Den handler om Brian som lever i Judea samtidig med Jesus, og ufrivillig utpekes som messias og tilbes av en stadig voksende tilhengerskare, etter at han har deltatt i en motstandsgruppe som vil reise til opprør mot de romerske makthaverne.

Musikeren George Harrison etablerte selskapet Handmade Films for å finansiere produksjonen. Filmselskapet ble senere ett av Storbritannias mest vellykkede med filmer som The Long Good Friday (1980) og filmer av Terry Gilliam.[1]

Filmens handling

[rediger | rediger kilde]

«Judea, år 33 e.Kr., på ettermiddagen, rundt tetid.»

Unge Brian (Graham Chapman) vokser opp hos sin tyranniske mor (Terry Jones).

Judea er under romersk okkupasjon, og motstanden vokser raskt. Det opprettes flere motstandsgrupper som forsøker å avsette Pontius Pilatus. Brian blir uheldigvis medlem av en slik bande («Folkefronten i Judea»), hvor medlemmene herses med av den feige lederen Reg (John Cleese).

Det oppstår en forelskelse mellom Brian og Judith (Sue Jones-Davies), som også er medlem av «Folkefronten i Judea». I mellomtiden planlegger Reg å kidnappe Pilatus' kone. Brian er blant de uheldige utvalgte, og må delta i aksjonen. Som om ikke det var nok, blir han også forvekslet med en messias. En hel hærskare av tilhengere forguder ham, og Brians liv kompliseres bare mer og mer for hver dag som går.

Forhistorie

[rediger | rediger kilde]

Under innspillingen av Holy Grail hadde Monty Python tenkt ut en oppfølger, og Eric Idle foreslo tittelen Jesus Christ: Lust for glory. Først hadde de tenkt å harsellere med Jesus selv, men ombestemte seg. Michael Palin uttalte i 1979 at de fant lite å latterliggjøre i Jesu liv: «Jesus var en svært rettfrem, direkte mann med sunn fornuft.» Gradvis klekket de ut historien om Brian, en 13. disippel som ikke omtales i Bibelen fordi han alltid kom fem minutter for sent til å oppleve noen jærtegn. Men til slutt landet de på en Brian uten noen tilknytning til Jesus overhodet,[2] som ble født i stallen ved siden av og dermed feiltolket som messias. Filmselskapet EMI likte plottet og lovet å stille £ to millioner i produksjonsstøtte, men i februar 1978 kom det kontrabeskjed. Direktøren, 69 år gamle lord Bernard Delfont, hadde lest manus og fryktet beskyldninger om både blasfemi og antisemittisme. I stedet stilte en reddende engel, George Harrison, med de nødvendige £ to millioner, dannet selskapet Handmade Films og ble produsent for prosjektet. Innspilling fant sted i Tunisia høsten 1978.[3]

Originalversjonen varte i rundt to timer, men Monty Python besluttet å klippe den ned til 90 minutter. Noe av det som ble fjernet, var et lengre innslag om lederen for en jødisk selvmordsgruppe, «kong Otto» spilt av Eric Idle, som planla et jødisk tusenårsrike. Dette falt ikke i god jord hos amerikanske filmdistributører under en forhåndsvisning, og Idle foreslo selv å fjerne sekvensen. Da sa Warner Bros. ja til den.[4]

Forbudt i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge ble filmen i 1980 stoppet av Statens Filmkontroll begrunnet i blasfemiparagrafen. Forrige gang noe lignende hadde skjedd, var i 1934, da skuespillet Guds grønne enger ble forbudt på norske scener. Men norsk filmsensur var under sterk debatt etter at den svenske dokumentarfilmen Et anstendig liv ble klippet og likevel gitt 18-årsgrense. Werner Herzogs film Også dverger begynte i det små fra 1970 ble helt forbudt[5] fordi den angivelig krenket kortvokste.[6] Filmkontrollens forbud mot Life of Brian førte til at medlemmene ble utnevnt til «Årets mest utskjelte», og Norsk Filmforbund mente det måtte oppnevnes en ankeinstans for deres avgjørelser. Hedningesamfunnet søkte justisdepartementet om å få vise Life of Brian under et debattmøte, men fikk avslag. «Den var altså så blasfemisk at selv vi hedninger ville føle oss støtt og kunne ta skade av den,» sa leder i Hedningesamfunnet, Harald Fagerhus.[7] I Sverige ble den øyeblikkelig markedsført som «filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge», og det ble arrangert bussturer til Sverige for Monty Python-tilhengere som ønsket å se den.[8]

17. august 1979 var det verdenspremiere på Life of Brian i New York, der de første protestene meldte seg to dager senere. På vegne av flere jødisk-ortodokse organisasjoner uttalte rabbi Benjamin Hecht at filmen var «dypt krenkende» (grievously insulting) og uttrykte bekymring for at den kunne resultere i voldsutøvelse.[9] Fader Sullivan, sjef for det katolske kontoret for film- og kringkasting, ga filmen en C (for condemned, «fordømt»), og dens motstandere dannet en protestgruppe kalt Citizens against blasphemy committee som forgjeves leide inn jurister for å få stanset fremvisningene. 16. september samlet ulike religiøse grupper seg utenfor Warner Bros.-kontoret i Rockefeller Center i en økumenisk forent protest.[10]

8. november 1979 fikk filmen premiere i Storbritannia, der distributøren CIC begrenset visningene til Londons urbane publikum. Like fullt sang demonstranter salmer utenfor, og dagen etter tok erkebiskopen av York, Stuart Blanch,[11] til orde mot filmen som han ikke hadde sett. Lokale district councils satt med beslutningsmyndigheten. Ti councils nedla totalforbud mot filmen, mens 27 ga den X-rating som ellers går på pornografisk innhold, enda den rådgivende britiske filmkontrollen sentralt nøyde seg med å sette 14-årsgrense. De øvige 133 councils tillot fremvisning. I Norge var det et problem at Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøens humorserie Press ble en sak i Stortingets spørretime høsten 1979 for å ha raljert med prester og bedehus. (Dagbladet 2. januar 1980: «Jesus-komedien som får «Press» til å ligne et menighetsblad.»)[12]

Dagbladets Terje Mosnes så filmen på lukket seminar og oppdaget ingen blasfemi, «og jeg kan ikke forstå annet enn at det samlede utvalg med Else Germeten i spissen har diskvalifisert seg fra videre arbeid med å opptre som dadda for voksne mennesker i Norge.» Anmelderen Thor Ellingsen kalte vedtaket ett i en rad av «tragikomiske avgjørelser» de siste månedene. Inntrykket var at Filmkontrollen baserte seg på at Brian fremstilles som Jesus, enda det fremgår tydelig i filmen at han er en annen, ettersom de tre vise menn går seg vill i starten av filmen, og dermed havner i feil stall.[13] Selv sa Terry Jones om filmen at han mente den var kjettersk, men ikke blasfemisk.[14]

Mens Bjørn Granum i Arbeiderbladet og Tor Marcussen i Aftenposten begge oppfattet Life of Brian som en satire med brodd mot ensretting og autoritetsdyrkelse av alle slag, hevdet redaktøren av den kristne avisen Dagen, Arthur Berg, etter å ha sett filmen at vi må «vurdere meget alvorlig hva det får å si for menneskeverdet, når vi mister respekten for guddommen». Leder av Kristen filmtjeneste, Dag Kjær Smemo, var sår over at filmen gjorde «narr av alt det jeg har satset livet mitt på». Lektor Andreas Borch Sandsdalen spurte hva som ville hendt om noen hadde vist «en munter gassing i Auschwitz». Studentprest Daniel Apollon i Bergen mente derimot at det godt kunne tenkes «at Gud trakk på smilebåndet» av filmen. Apollon mente forbudet var «en kulturpolitisk avgjørelse, og det er vanskelig å forstå annet enn at de har gjort det for å tekkes de mennesker som ynder å kalle seg kristenfolket her til lands.»[15] Men i sin cameo i filmen høres Jesus fremføre deler av Bergprekenen, korrekt sitert fra Bibelen, og han fremstilles mer ortodokst enn i Scorseses film Jesu siste fristelse.[16]

Fisken som kristent symbol, men mindre kjent i dag enn korset.

Professor Lønning ved UiO mente at Life of Brian i deler var «glitrende godt laget satire», mens andre deler henfalt til «det plumpe og grove» - men «blasfemisk» syntes han ikke den var. I februar 1980 ankom Terry Jones til Oslo for å holde foredrag på et seminar i NRK, og ble henrykt over forbudet: «Det viser jo bare hvor relevant filmen er...Ikke la dere lede av andre. Tenk selv!» sa han. Om protestene rettet mot korsfestelsesscenen sa han: «Dette er en advarsel mot å ta symboler for alvorlig. Ville noen reagere dersom vi hadde tatt med det tidligste kristne symbolet - fisken?»[17]

Totalforbudet mot filmen ble opphevet høsten 1980, etter at filmimportøren fikk en uttalelse fra to teologisk sakkyndige som hadde fått se filmen. Den ene sakkyndige mente filmen var blasfemisk, den andre at den ikke var det. Forbudet ble opprettholdt etter flere interne diskusjoner og visninger av filmen for Stortingets justiskomité og justisdepartementet[18][19] Noe senere samme år lot Statens Filmkontroll den slippe gjennom sensuren med 18-årsgrense, med en ekstra fortekst som «forklarte» at korsfestelse var en vanlig romersk straff. Filmskaperne skulle også kort forklare sin intensjon med filmen, at de ikke hadde ment å krenke noens religiøse følelser med filmen. («Filmen er en parodi på tidligere bibelhistoriske filmer.») I den norske visningene utelot undertekstene deler av dialogen, samt henspillinger på ord som «messias», «vårherre» og «Jesus», for ikke å støte noen. Else Germeten mente dette gjorde «et mindre bastant inntrykk enn om oversettelsen står i sin fulle bredde over hele lerretet». Filmavisa skrev at noen burde tilføyd at forteksten «ikke er ment som noe latterliggjørelse av Statens Filmkontroll», og Bjørn Granum i Arbeiderbladet skrev at filmsensuren mer enn noen gang fremstod som en anakronisme.[20]

Else Germeten skal ha ment at det krevde «stor grad av modenhet» å forstå at filmens Brian ikke er Jesus, og det ble lagt stor vekt på at unge i konfirmasjonsalderen ikke måtte føle seg støtt. Når filmen derfor fikk 18-årsgrense i Norge, i kontrast til 5-årsgrense i Frankrike, 12 i Nederland og 15 i Sverige, forklarte Germeten dette med at nordmenn er mer følsomme i religiøse spørsmål enn franskmenn.[21]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

1. oktober 1980 fikk Life of Brian norgespremiere på Saga kino i Oslo, og svenskene måtte ta ned sine reklameplakater.

I intervju med Pål Bang Hansen og justisminister Andreas Cappelen i NRKs Filmmagasinet i 1980, sa Terry Jones at han opplevde norske myndigheter som forutinntatte, for «det vi sier, det hører de ikke på.»[22] Innslaget viste også et fire minutters klipp fra filmen, noe som fikk kristne kretser til å hevde at NRK måtte holde seg for god til å vise forbudt materiale på TV.[23]

Stortingets justiskomité uttalte i 2005 at «Filmen Life of Brian ble oppfattet som blasfemisk for 20-30 år siden, mens de færreste i dag vil kalle dette blasfemi. Disse eksemplene er klassiske utslag av at man regulerte kun ut fra moral, og ikke om det var skadelig.»[24]

Hva skal en med sensur hvis man ikke stopper slike filmer?

Leder av Kristen filmtjeneste, Dag Kjær Smemo i 1980[25]

I 2004 gikk filmen i reprise på norske kinoer, og Vårt Land som i 1980 krevde den forbudt, inviterte til et gjensyn med Brian sammen med blant andre pater Arnfinn Haram og Dag Kjær Smemo. Smemo opplevde da filmen helt annerledes, og «mye snillere med Jesus enn det jeg oppfattet sist».[26] I 1990 tok Filmkontrollen opp Life of Brian til ny vurdering og satte da 15-årsgrense som i Sverige. Forteksten ble fjernet, og fulle undertekster satt inn. I 2004 ble aldersgrensen satt ytterligere ned til 11 år.[27]

Presten Richard Burridge som er dekorert av pave Frans, kalte Life of Brian «en hyllest til Jesus» og hevdet at den er mer historisk nøyaktig i deler enn flere andre filmer som er laget om Jesus.[28] Etter Life of Brian er ingen film blitt klippet eller forbudt i Norge under henvisning til blasfemi.[29]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kjartan Leer-Salvesen Fra glansbilde til antihelt: Jesus på film, Verbum 2005 ISBN 82-543-1014-9

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Historien om rock. Bind 14. Norge: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518141. 
  2. ^ Nicholas Barber: Life of Brian: The most blasphemous film ever? BBC 22. august 2019
  3. ^ Fra innspillingen i Tunisia
  4. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian», Humanist 1/2005
  5. ^ Auch Zwerge haben klein angefangen, Cinemateket i Trondheim
  6. ^ Askild Matre Aasarød: «Den sensurerte profeten Brian», Nasjonalbiblioteket 4. april 2020
  7. ^ Lars Kluge: «Blasfemi, herr statsråd?» A-magasinet, hentet fra Wayback Machine
  8. ^ Robert Grosvold: «Life of Brian 40 år», ABC-nyheter 6. april 2019
  9. ^ Steven A. Benko, Meredith college: Ironic faith in Life of Brian, mai 2012
  10. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 7), Humanist 1/2005
  11. ^ Stuart Blanch, erkebiskop 1975-83
  12. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 8), Humanist 1/2005
  13. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 11), Humanist 1/2005
  14. ^ «Life of Brian: The most blasphemous film ever?»
  15. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 12-13), Humanist 1/2005
  16. ^ Leah Schnelbach: A Note On Jesus i The Gospel According to Monty Python
  17. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 15), Humanist 1/2005
  18. ^ Jacobsen, Beate (1994). Film- og videogramrett. Oslo: TANO. s. 119. ISBN 8251832659. 
  19. ^ nrk.no - Norsk forbud absolutt nonsens i forbindelse med filmens 30-årsjubileum 12.01.2010
  20. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 16-17), Humanist 1/2005
  21. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 14-16), Humanist 1/2005
  22. ^ «30 år siden Life of Brian-forbud»
  23. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 18), Humanist 1/2005
  24. ^ Stortinget.no Prinsipper for kriminalisering - hvilke handlinger bør forbys og belegges med straff? 05.04.2005
  25. ^ Stortinget.no Representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemiparagrafen) 15. desember 2006
  26. ^ Stortinget.no Representantlovforslag
  27. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 17), Humanist 1/2005
  28. ^ «Monty Python’s Life of Brian extraordinary tribute to Jesus», the Telegraph
  29. ^ Vegard Higraff: «Forbudet mot Life of Brian» (s. 17), Humanist 1/2005

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Profeten_Brians_liv_og_historie&oldid=24741326»