Lierfoss

Lierfoss
Lierfoss, sett fra stien mot Langvannet.
Land		Norge
Fylke		Akershus
Kommune		Aurskog-Høland
Postnummer		1933 Lierfoss
Befolkning		930 (2018)
Lierfoss 59°55′00″N 11°33′00″Ø
Lierfoss på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Lierfoss er et sted i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Lierfoss-området utgjør de østre deler av tidligere Aurskog kommune (grunnkretsene Lierfoss, Auten, Haneborg og Mangen), og området blir i enkelte sammenhenger også omtalt som Østbygda.

Navnet

«Lierfossen» i Lierelva, som har gitt navn til stedet.

Stedsangivelse vestfra.

Da Urskogbanen ble bygget ut i 1896, ble det anlagt en jernbanestasjon på Lierfoss. Stasjonen fikk navnet «Lier» ettersom den lå på Liergårdenes grunn, men dette ble seinere endret til «Lierfos» for å unngå forveksling med Lier på Drammenbanen i Buskerud.

Navnet ble skriftspråklig endret til Lierfoss i 1932.

Historie

Det er gjort funn fra forhistorisk tid som tyder på at gårdsdriften i Lierfossområdet trolig er eldre enn 1000 år.

Det har fra gammelt av vært viktige ferdselsveier gjennom Lierfossområdet. Øvre Fredrikshaldske kongevei var en viktig vei mellom Halden og Ullensaker. Den kom vestfra Aurskog og skar opp i åsen ved Halvorsrud og forbi Langvannet før den gikk videre mot Einerhaugen på Bjørkelangen. Denne ruta var sentral i Pilegrimtrafikken mellom Europa og Trondheim i middelalderen, og det lå et vertshus nær Stigrundtjern, kalt Pilegrimstigen, eller Grimstigen. Hovedferdselsåren ble lagt over Liermosen i 1794 for å unngå stigningen opp til Pilegrimstigen. Rester etter denne gamle kongeveien finnes fortsatt. Vandreveien over Mangenskogen er også en gammel veiforbindelse. Veien er nevnt i Ynglingesagaen. Harald Hårfagre reiste denne veien da han gjorde Värmland til skattland. Hellig Olav rømte over Mangen da han dro til Gardarike i 1028.

Det var først etter Urskogbanens utbygging i 1896 at «stasjonsbyen» Lierfoss oppsto. Lierfoss stasjon var et viktig knutepunkt for tømmer og trevirke og sammen med vannkraften i Lierelva mye av årsaken til at det på Lierfoss oppsto handelsvirksomhet, småindustri og boligbygging. Lierfoss stasjon var sammen med Løken og Bjørkelangen de viktigste omlastingsstedene for trelast langs Urskog-Hølandsbanen.

Lierfoss kunne blitt et enda viktigere jernbaneknutepunkt dersom jernbanlinjen Vestmarken-Lierfoss hadde blitt realisert. Stortinget vedtok den 8. mai 1918 å bevilge penger til utredning av denne jernbanetraséen. Denne påtenkte jernbanelinjen var planlagt anlagt via en ny Setskog stasjon, derfra over Haugrim, Gullhaugen og Liermosen til Lierfoss stasjon. Utredningen som ble publisert i 1920 anslo at banen ville koste 4,94 millioner kroner, og anbefalte heller å satse på en forbindelse til Smålensbanen i Østfold og prosjektet ble skrinlagt..

Lierfoss samvirkelag før nedleggelsen i 2001.

Lierfoss postkontor.

På Lierfoss var det i første halvdel av 1900-tallet jernbanestasjon, flere landhandlere, realskole, meieri, skredder, skomaker, mølle, sagbruk og hotell. Lierfoss var under denne «glansperioden» et av de livligste handels- og industristedene i distriktet. Samvirkelaget opprettholdt driften helt fram til 1. april 2001. Samvirkelaget hadde positive årsresultater helt til nedleggelsen, men eieren COOP Romerike maktet ikke å gjennomføre nødvendig bygningsvedlikehold. Lierfoss samvirkelag hadde bensinutsalg fram til midten av 1980-tallet.

Lierfoss hadde poståpneri/postkontor fra 15. desember 1896 fram til 1. september 1991. Fra 1. september 1991 til 28. februar 1997 hadde Lierfoss landpoststasjon i samvirkelaget. Lierfoss blir igjen eget poststed fra 1. oktober 2007.

Før utbyggingen av Østre Romerike kornsilo på Bjørkelangen i 1953 var det en heftig lokaliseringsdebatt, og Halvorsrud ved Lierfoss var nær å bli valgt. Det ble en hard kamp hvor bøndene i Høland til slutt trakk det lengste strået.

Flyfoto fra sentrumsområdet i 1968, kilde: Akershusmuseet.

Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt i 1960. Få år etterpå ble Kompveien (dagens Rv 170) bygget som kompensasjon for denne nedleggelsen. Kompveien og veksten i privatbilismen har siden dette preget utviklingen av stedet i stor grad.

I tiden etter den andre verdenskrig har det skjedd en viss boligbygging på Lierfoss, særlig i forbindelse med utbyggingen av Auten og Holmenbyen på 1960- og 1970-tallet, Lierjordet på 1980-tallet og Vålerfeltet på 1990-tallet. Lierfoss har imidlertid ikke opplevd samme bolig- og næringsutvikling som nabo-områdene Aurskog og Bjørkelangen og har derfor gradvis fått redusert sin betydning som knutepunkt.

I 1957 ble Haneborg skole innviet på Auten som en sentralskole for de 5 tidligere skolekretsene Ulviken, Lokshaug, Ovlien, Fagerlien og Haneborg.

Lierfoss var i norsk sammenheng tidlig ute med organisert fotball. Fotballklubben på Lierfoss holdt tidlig på 1900-tallet et høyt nivå og var en forløper for dagens Aurskog-Finstadbru Sportsklubb. Lillestrøm SK spilte sin første seriekamp mot Lierfoss FK den 27. mai 1917. Resultatet ble 2-1 til Lillestrøm SK. Lierfoss FK ble dette året nummer to på tabellen, kun slått av Lillestrøm SK.

Lierfoss var hovedsetet for Cirkus Merano fra starten og fram til 1980-tallet.

Nærhet til Sverige har bidratt til at det finnes en del militærhistorie i Lierfoss-området. Det spekuleres om at det skal ha vært en bygdeborg ved Haneborg i folkevandringstiden, 400-600 e.kr. Denne bygdeborgen kan ha vært en del av et sammenhengende bygdeborgsystem i distriktet, sammen med de sikre bygdeborgene på Sletner på Finstadbru, Foståskollen på Fosser og Slottåsen på Hemnes. Ved Gørrelva ble det anlagt et enkelt forsvarssverk, Haneborg skanse, som forsvar mot de svenske innfall mot Norge fra 1600- til 1800-tallet. Haneborg skanse var en del av forsvarslinjen med elveskanser langs Haldenvassdraget. Under Krigen med Sverige 1808-1809 var det i forbindelse med slaget ved Toverud stor militær aktivitet i Lierfoss-området. De svenske styrkene var blant annet innkvartert på Haneborg. I forbindelse med opptakten til unionsoppløsningen ble Urskog fort anlagt i 1903 som et sperrefort på Dingsrudåsen. Den 9. april 1940 ble det hugget trær over riksveien på Liermosen for å hindre tyske framrykninger, men det var for øvrig ingen direkte kamphandlinger i området under den 2. verdenskrig.

Samferdsel

Fv 170 (kompveien) har en døgntrafikk på om lag 6 000 passerende kjøretøy gjennom Lierfoss. Lierfosskrysset er utgangspunktet for Fv 236 (Nordre Mangen vei), Fv 235 (Søndre Mangen vei) og Fv 237 (Hedumkroken).

Busstilbudet langs Fv 170 (kompveien) er relativt bra, med timesfrekvens på hverdager og helgedager i retning Bjørkelangen og Lillestrøm/Oslo.

Statens vegvesen skal fra 2017 bygge gang- og sykkelvei fra Lierfosskrysset til Haneborg skole, et prosjekt som vil sikre trafikksikker skolevei for elever bosatt sør for fylkesveien. Pr. 23.12.23 er denne enda ikke anlagt.

Næringsliv

Stangeskovene ved Viksjøen på Nordre Mangen er et tradisjonsrikt selskap basert på betydelige skogeiendommer. Vikodden bruk er en sentral del av selskapet og utgjør en viktig sagbruksvirksomhet i distriktet.

Lokalene til det nedlagte Aurskog meieri ved Halvorsrud huser flere virksomheter, blant annet byggevareutsalg.

I lokalene til Lierfoss samvirkelag drives blant annet regnskapsfirma.

Lierfossområdet er et viktig landbruks- og skogbruksområde og primærnæringene er en viktig del av det samlede næringslivet i området.

Natur og geografi

Langvannet sørvest for Lierfoss

Lierfoss består for en stor del av vide skogområder helt fra det gamle Hølandsdelet i vest til Eidskog i øst. Lierelva slynger seg gjennom landbruksområdet «nedi bygda» på sin veg fra Flolangen til Bjørkelangen (innsjø) for senere å renne ut i Oslofjorden ved Halden. Lierelva forgreiner seg med flere sideelver og sidebekker, blant annet: Toverudbekken, Gørrelva/Børta/Kvisla og Svenskebekken.

Lierfoss gir rike muligheter for friluftsopplevelser. Nordre Mangen Gård er kommersiell leverandør av villmarksopplevelser. Mangenfjellet turlag har organisert et løypenett som på vinterstid brukes til skigåing, på sommeren til sykkelturer hovedsakelig på skogsbilveier. Området tilbyr kanoopplevelser både i elvedrag og på sjøene.

Det er mange innsjøer, vann og tjern på Lierfoss. Blant annet: Langvannet, Liertjern, Rundtjern, Dyrrudtjern, Morttjernet, Abbortjern, Nauttjern, Langvann, Myrerudtjern, Kolmotjernet, Damneset, Stavtjern, Busåstjern, Åsnessetertjern, Elgtjern, Tretjern, Stavtjern, Kjøltjern, Settetjern, Sotsjøen, Utgravlitjern, Himtjern, Blekketjern, Daltjenn og en rekke andre vann på Mangenskogen.

Det finnes mye verdifulle og interessante naturområder på Lierfoss. Midtfjellmosen- og Storfelten naturreservat er fredet etter naturvernloven.

Meteorologisk institutt sin meteorologiske målestasjon "Aurskog (Haneborg)" [1] Arkivert 21. mai 2012 hos Wayback Machine. , ligger ved Søndre Haneborg på Lierfoss.

Kultur

Tertitten 4H, har i flere tiår vært en sentral aktør i kulturlivet på Lierfoss. Klubben engasjerer barn og ungdom.

Aurskog-Høland bueskyttere og Aurskog-Høland judoklubb har innendørs aktivitet på Haneborg skole.

Aurskog-Høland hundeklubb driver sine dressurkurs på uteområdet til Haneborg skole.

Mangenfjellet turlag er et av kommunens største idrettslag, og legger til rette for friluftsaktiviteter både sommer og vinter på Mangenskogen.

Lierfoss og omegn vel er en interesseorganisasjon for stedets beboere.

Bygninger og severdigheter på Lierfoss

Mangen kapell

Mangen kapell

Mangen kapell ble bygget i 1903. Kapellet ble tidligere betjent både av prestene fra Nes og Aurskog prestegjeld. I dag tilhører kapellaniet Aurskog. Byggverket er i tømmer og har 150 plasser.

Urskog fort

Urskog fort.

Urskog fort ble anlagt på Dingsrudåsen fram til 1903 under opptakten til Unionsoppløsningen i 1905.

Binderssteinen

Oppfinner Johan Vaaler (1866-1910).

Binderssteinen på Lierfoss, oppsatt i 1999 ved Johan Vaalers familiegård. Den ble utformet av kunstneren Arne Lindaas fra Rømskog. Vaalers patenttegning er gjengitt på steinen.

Binderssteinen ble oppsatt i 1999 til minne om oppfinneren Johan Vaaler, som i 1899 søkte patent i Tyskland og USA på en papirklemme. Hans oppfinnelse var mindre brukbar enn den mer kjente binders av merket Gem som langt tidligere hadde vært i produksjon i England, så Vaalers versjon kom aldri i produksjon. Binderssteinen ble reist på grunn som tilhørte gården der Johan Vaaler ble født 15. mars 1866.

Engebret Soots fødested

Kanalbygger Engebret Soot

Den store kanalbygger Engebret Soot ble født og vokste opp på plassen Sot ved Sotsjøen. Det var i Sotbekken mellom Sotsjøen og Mangen han gjennomførte sine første vassbyggingsprosjekter. Det er oppført en bauta på Sot til minne om Haldenkanalens og Sootkanalens far. Veien som går fra Ovlien til Søndre Mangen har fått navnet Engebret Soots vei.

Haneborg skole

Haneborg skole.

Haneborg skole ble innviet i 1957.

Blekkhuset

«Blekkhuset».

Blekkhuset ble bygget som klubbhus for Lierfoss FK tidlig på 1900-tallet. Det ble senere flyttet til sin nåværende lokalisering, hvor bygningen har huset realskole (perioden 1915 – 1969), husflidsvirksomhet, postkontor og religiøs virksomhet.

Aurskog meieri

«Meieriet».

Etter at meieridriften ble lagt ned har meieriet huset diverse næringsvirksomhet og leiligheter.

Galleri

• 
  Lierfossen som har gitt navn til stedet.
• 
  Langvannet vest for Lierfoss.
• 
  Rundtjern
• 
  Store Liertjern
• 
  Mangen kapell
• 
  Kaserna på Urskog fort
• 
  Haneborg skole
• 
  Runddelen
• 
  Abbortjern
• 
  Viksjøen
• 
  Gørrelva
• 
  Høltjern ved Kjølen
• 
  Nauttjern ved Hedum
• 
  Vesle Liertjern
• 
  Oppsjøen på Mangenskogen.
• 
  Myrerudtjern ved Hedum.
• 
  Morttjenn ved Hedum
• 
  Langvann ved Hedum
• 
  Lomtjern på Mangenskogen.
• 
  Mangen sett fra Søndre Mangen.
• 
  Åsnessetertjern ved Busåsen.
• 
  Elgtjern ved Busåsen.
• 
  Busåstjern ved Busåsen.
• 
  Tretjern ved Busåsen.
• 
  Stavtjern.
• 
  Kolmotjernet.
• 
  Binderssteinen.
• 
  Skøyteis på Langvannet.

Eksterne lenker

• (en) Lierfoss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nettsted for Lierfoss
• Nettsted for Holmenbyen
• Nettsted for Mangenfjellet
• Nettsted Lierfoss stasjon