Leonidas Eduardo Proaño Villalba

Leonidas Eduardo Proaño Villalba
Født	Leonidas Eduardo Proaño Villalba; 29. jan. 1910; Ibarra Canton
Død	31. aug. 1988 (78 år); Quito
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1936–), lærer, teolog, katolsk biskop (1954–)
Embete	Biskop (1954–1999) ;
Nasjonalitet	Ecuador
Utmerkelser	Bruno Kreiskys menneskerettspris; FNs menneskerettighetspris (1988)

Leonidas Eduardo Proaño Villalba (1910–1988) var en ecuadoriansk katolsk prelat og teolog. Han var biskop av Riobamba fra 1954 til 1985 og en viktig representant for frigjøringsteologi i Ecuador. Han fikk tilnavnene «de fattiges biskop» og «indianernes biskop».

Liv og virke

Bakgrunn

Leonidas Proaño ble født inn i en fattig bondefamilie, foreldrene hans var Agustín Proaño Recalde og Zoila Villalba Ponce. I 1930 begynte han på presteseminaret i Quito og studerte teologi og filosofi.

Prest

Han ble presteviet i 1936 av erkebiskop Carlos María de la Torre. Helt fra starten var han interessert i de mest progressive tendenser innen katolsk sosiallære. I bispedømmet Ibarra grunnla han Juventud Obrera Cristiana (Kristen arbeiderungdom).

Biskop av Riobamba

I 1954 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Riobamba. Han bispeviet den 26. mai 1954 av den apostoliske nuntius til Ecuador, erkebiskop Opilio Rossi. Medkonsekrerende var biskop Nicanor Carlos Gavinales Chamorro av Portoviejo, og biskop Bernardino Carlos Guillermo Honorato Echeverría Ruiz O.F.M. qv Ambato.

Han anså seg forpliktet til å fremme mer sosial rettferdighet for urbefolkningen, «Indios» og erklærte som sitt mål om å forbedre deres situasjon betydelig og bærekraftig. Blant annet grunnla han Centro de Estudios y Acción Social (=Senter for studier og sosial handling) i 1960 for å støtte indiolandsbysamfunn i deres utviklingsarbeid, og i 1962 Escuelas Radiofónicas Populares (radiobasert skoleundervisning). En av hans viktigste ansatte var den franske vincentinersøster Jeanne Paglino.^[2]

Fra 1962 til 1965 deltok Proaño på Det andre Vatikankonsil og var blant annet involvert i utformingen av den pastorale konstitusjon Gaudium et Spes. Noen uker før konsilets avslutning var han blant de minst førti biskoper som undertegnet katakombepakten.^[3]

Som forberedelse til CELAMs tredje generalforsamling i Medellín i 1968, ledet han en studiekonferanse for latinamerikanske biskoper i Baños i 1966 om utdanning som en vei ut av fattigdom, om lekmannsapostolatet, og kristen tilnærming til sosiale konflikter. Med beslutningene derfra i mente satte deltakerne kursen for konferansen i Medellín to år senere.^[4] I 1968 grunnla han Hogar Santa Cruz - Centro de Reflexión Teológico-Pastoral-Politico y Social, et senter for teologisk og politisk utdanning. I 1969 valgte CELAM ham til president for Instituto Pastoral Latino-Americano (IPAL). På slutten av 1960- og 1970-tallet støttet han aktivt den indianske urbefolkning og dens sammenslutninger i kampen for passende landreformer.

I denne sammenheng ble bispedømmet hans besøkt og overvåket av en apostolisk visitator i 1973/1974, og Proaño ble innkalt til Vatikanet da han ble mistenkt for å støtte geriljaaktiviteter. Proaño ble frikjent for alle anklager.

Med støtte fra Adolfo Pérez Esquivel grunnla han den ecuadorianske grenen av den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Servicio Paz y Justicia (SERPAJ).^[5] I 1976, under Guillermo Rodríguez Laras militærdiktatur, ble han arrestert sammen med 16 andre biskoper på et møte i Santa Cruz ved Riobamba, og satt fengslet i Quito i 28 timer.

Under hans ledelse oversatte en arbeidsgruppe de fire evangelier til ecuadoriansk quichua; verket utkom i 1972.^[6]

I 1985, etter å ha fylt 75 år, trakk han seg tilbake som biskop av Riobamba.

På forespørsel fra urfolksorganisasjoner ble han kåret til «Biskop for indianerne» av pave Johannes Paul II. Samme år nominerte den argentinske Nobels fredsprisvinner Adolfo Pérez Esquivel ham til Nobels fredspris for 1986.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
Kardinal Aloisius Muench (1889–1962) *1959
Kardinal Opilio Rossi (1910–2004) *1953
Biskop Leonidas Eduardo Proaño Villalba (1910–1988) *1954^[7]

Verker

Rupito. 1953
Creo en el Hombre y en la Comunidad. 1977
El Evangelio Subversivo. 1987
Concienciación, Evangelización y Política. 1987

Referanser

^ Autorités BnF, BNF-ID 11920675t^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stanislas Maillard: Jeanne Paglino. 44 ans en Equateur parmi les pauvres. I: «L’Actualité religieuse dans le monde», utg. 1983, Heft 6, S. 6–8.
^ Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz) auf pro-konzil.de, lest 2. april 2016
^ Alexandre Queiroz: Revolução e Paraíso: Conflito de Ideias na Igreja Latino-Americana (1968–1979). Editora Universitária da Unila (Edunila), Foz do Iguaçu 2021, ISBN 978-65-86342-17-8, s. 103.
^ Adolfo Pérez Esquivel: Christ in a Poncho: Testimonials of the Nonviolent Struggles in Latin America. Publisert av Charles Antoine. Orbis Books, Maryknoll 1983.
^ Leonidas E. Proaño (utg.): Jesucristopaj Alli Huillai Evangelio Nishca. Los Evangelios en Quichua. Editorial Don Bosco, Quito 1972.
^ www.catholic-hierarchy.org: proa, lest 5. juli 2023

[hash-06f07a854695a5660f267c3cea213ca396db39b9-1] Autorités BnF, BNF-ID 11920675t^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Stanislas Maillard: Jeanne Paglino. 44 ans en Equateur parmi les pauvres. I: «L’Actualité religieuse dans le monde», utg. 1983, Heft 6, S. 6–8.

[PRO-3] Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz) auf pro-konzil.de, lest 2. april 2016

[4] Alexandre Queiroz: Revolução e Paraíso: Conflito de Ideias na Igreja Latino-Americana (1968–1979). Editora Universitária da Unila (Edunila), Foz do Iguaçu 2021, ISBN 978-65-86342-17-8, s. 103.

[5] Adolfo Pérez Esquivel: Christ in a Poncho: Testimonials of the Nonviolent Struggles in Latin America. Publisert av Charles Antoine. Orbis Books, Maryknoll 1983.

[6] Leonidas E. Proaño (utg.): Jesucristopaj Alli Huillai Evangelio Nishca. Los Evangelios en Quichua. Editorial Don Bosco, Quito 1972.

[7] www.catholic-hierarchy.org: proa, lest 5. juli 2023

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]