Hopp til innhold

Leonid Kravtsjuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonid Kravtsjuk
Леонід Макарович Кравчук
FødtЛеонід Макарович Кравчук
10. jan. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Velykyj Zjytyn
Død10. mai 2022[5]Rediger på Wikidata (88 år)
München[6]
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Akademisk gradKandidat nauk i økonomi (1970) (studieretning: politisk økonomi)
Utdannet vedUniversitetet i Kyiv (–1958)
Academy of Social Sciences of the Central Committee of CPSU (–1970)
EktefelleAntonina Kravchuk
BarnOleksander Leonidovitsj Kravtsjuk
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1958–1991)
Social Democratic Party of Ukraine (united) (1994–2009)
Ukrainas kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen (1944–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen)
Ukraina (1991–2022) (avslutningsårsak: død)
Polen (1934–1939)
GravlagtBaikowe-gravlunden
Medlem avSentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet
State Council of the Soviet Union
Verkhovna Rada
1. Verchovna Rada
Utmerkelser
18 oppføringer
Oktoberrevolusjonsordenen (ukjent)[7]
Medal "Na slavu Chernivciv" (ukjent)[7]
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970)[8]
Arbeidets røde fanes orden (1973)[8]
Arbeidets røde fanes orden (1977)[8]
Medaljen til minne om Kyivs 1500-årsjubileum (1982)[8]
Arbeidets veteran (1983)[8]
Arbeidets røde fanes orden (1986)[8]
5. klasse av Jaroslav den vises orden (1996) (deles ut av: Leonid Kutsjma)[9]
4. klasse av Jaroslav den vises orden (1999) (deles ut av: Leonid Kutsjma)[10]
Helt av Ukraina, Statens orden (2001) (deles ut av: Leonid Kutsjma)[11]
Det ukrainske ministerråds ærespris (2004)
3. klasse av Jaroslav den vises orden (2004) (deles ut av: Leonid Kutsjma)[12]
2. klasse av Jaroslav den vises orden (2007) (deles ut av: Viktor Jusjtsjenko)[13]
Frihetsordenen (2014) (deles ut av: Viktor Janukovytsj)[14]
Medal of 25 years of Ukrainian independence (2016) (deles ut av: Petro Porosjenko)[15]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2020) (deles ut av: Volodymyr Zelenskyj)[16]
Helt av Ukraina
Nettstedleonid-kravchuk.com.ua Rediger på Wikidata
Ukrainas president
5. desember 1991 – 19. juli 1994
Forgjenger-
EtterfølgerLeonid Kutsjma
Signatur
Leonid Kravtsjuks signatur
Leonid Kravtsjuk på Commons

Leonid Makarovytsj Kravtsjuk (ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934 i Żytyń Wielki i Wołyń vojvodskap i Polen, død 10. mai 2022 i Kyiv i Ukraina[17][18][19]) var en ukrainsk økonom og politiker som var Ukrainas første president etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen. Han var med ved Sovjetunionens oppløsning, opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, og gikk inn for avtalen som avviklet Ukraina som atomvåpenmakt, og åpnet landet mot Vesten. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994. Han tapte for Leonid Kutsjma (statsminister 1991-1993) ved valget i 1994.[20][21]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Leonid Makarovytsj Kravtsjuks fødested Żytyń Wielki (ukrainsk: Velykyj Zjytyn) var del av Polen da han ble født; områdets flertallsbefolkning og likeså hans egen slekt var etniske ukrainere. Området ble del av den ukrainske sovjetrepublikk etter at Sovjetunionen invaderte Polen fra øst ved den andre verdenskrigs utbrudd i 1939. Leonids far tjenestegjorde i den polske armé i 1930-årene, og senere arbeidet han og hans hustru for lokale osadniker (polske kolonister). Under verdenskrigen døde faren ved fronten.

Kravtajuk giftet seg i 1957 med matematikklærerinnen Antonina Mykhailivna Misjura.[22][23] USAs førstedame fra 1989 til 1993, Barbara Bush (kona til president George H. W. Bush), beskrev Antonina i sine memoarer: «She was the nicest young woman, a math teacher with absolutely no interest in politics».[23]

Kravtsjuk var utdannet økonom fra Universitetet i Kyiv og foreleste en kort periode i marxistisk økonomisk teori.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Kravtsjuk ble medlem av det ukrainske kommunistiske parti i 1958 og steg i gradene i partiet og i dets agitpropdepartement. Under Sovjetunionen var han en apparatsjik som gikk gradene fra propagandasjef (1980) til sjefsideolog (1988). I 1970 ble han valgt inn i sentralkomiteen i Ukrainas kommunistiske parti.

Han ble medlem av dets partibyrå i 1989, og den 23.juli 1990 ble han formann for Den ukrainske SSRs øverste sovjet, og ble med dette republikkens nominelle statsoverhode. Den 24. oktober 1990 ble det ukrainske kommunistparts monopolstilling avskaffet, og med dette ble Kravtsjuk ikke bare republikkens nominelle, men dens reelle, overhode.

Det selvstendige Ukrainas første statsoverhode

[rediger | rediger kilde]

Ved folkeavstemning 1. desember 1991 stemte over 90 % for løsrivelse fra Sovjetunionen og Kravtsjuk ble valgt til president. Han signerte den overraskende Minsk-avtalen 8. desember 1991 som medførte oppløsningen av Sovjetunionen.[24][25] Han var det uavhengige Ukrainas første president etter selvstendigheten fra Sovjetunionen. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994.

Fra signeringen av Minsk-avtalen som oppløste Sovjetunionen. Fra venstre Kravtsjuk, Stanislav Sjusjkevitsj (Belarus) og Boris Jeltsin (Russland). Sjusjkevitsj døde 6 dager før Kravtsjuk i mai 2022.[26]

Kravtsjuk gikk inn for en gradvis overgang til fri markedsøkonomi på grunn av manglende infrastruktur og ekspertise.[27]

Som president i det uavhengige Ukraina satset han på tilnærming til Vest-Europa.[28] I 1990 stemte Ukrainias øverste sovjet med 354 mot 4 stemmer for nasjonal suverenitet. Kravtsjuk var da formann i det øverste sovjet og den ledende politikeren i landet.[27] Under kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 ba Jeltsin om bistand i å hindre kuppmakerne å nå frem til Mikhail Gorbatsjov som befant seg på feriestedet sitt i Foros på Krim. Kravtsjuk fulgte ikke oppfordringen fra Jeltsin.[29]

Blant Kravtsjuks beslutninger kan nevnes undertegnelsen av Lisboaprotokollen den 23. mai 1992[30], der Ukraina oppgav alle sine kjernevåpen som var blitt igjen etter Sovjetunionens sammenbrudd. I Ukraina (og i Belarus) var det noe motstand mot å oppgi atomvåpnene, med den 5. desember 1994 hadde alle de land som hadde undertegnet Lisboaprotokollen utvekslet ratifikasjonsinstrumentene, og overenskomsten ble rettskraftig.

Ikke gjenvalgt

[rediger | rediger kilde]

Ved presidentvalget i 1994 fikk Kutsjma 52 % av stemmene og Kravtsjuk 47 %. Kutsjma hadde særlig oppslutning øst i landet og på Krimhalvøya (områder med russisktalende), mens Kravtsjuk særlig hadde oppslutning i vestlige deler og i Kyiv (områder med overveiende ukrainsk talende).[31] Kutsjma ble regnet som mer russiskvennlig.[32]

Fra 1994 til 2006 var han folkevalgt til Det ukrainske parlament. Han falt ut fordi hans parti i løpet av årene opplevde flere avspaltninger og hadde tapt velgeroppslutning i den grad at det ikke klarte å komme seg over treprosents-sperregrensen. I 2009 trådte han ut av partiet da det bestemte seg for å ta del sammen med kommunistpartiet i venstrealliansen Blokken av venstre- og sentervenstre-krefter og for å støtte den kommunistiske partiformann Petro Symonenko som presidentkandidat.[33]

Kravtsjuk sa i desember 2013 under Euromajdan-urolighetene: «Russerhe har i 350 år betraktet oss som deres godsbesittelse».[34] Under Krimkrisen i 2014 sa han at Russland ville møte på motstand dersom landet valgte aggresjonens vei: «Jeg er åtti år gammel, men jeg akter å forsvare mitt land».[35]

Den 22. juni 2014 oppfordret de tre tidligere ukrainske presidenter Leonid Kutsjma, Viktor Jusjtsjenko og Leonid Kravtsjuk i fellesskap den russiske president Vladimir Putin til å innstille aggresjonen mot Ukraina, og talte om forventede deeskalerende skritt. De oppfordret «Russlands leiesoldater» til å vende tilbake til sine hjem.[36][37]

Leonid Kravtsjuk døde i en alder av 88 år etter lengre tids sykdom.[19][38]

Belarusernes første postsovjetiske statsoverhode Stanislav Sjusjkevitsj døde seks dager før Kravtsjuk i mai 2022 mens krigen i Ukraina pågikk.[39]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leonid Kravchuk, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leonid-Kravchuk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Leonid M. Krawtschuk, Munzinger IBA 00000020013, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leonid Makarowitsch Krawtschuk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id krawtschuk-leonid-makarowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Leonid Kravchuk, SNAC Ark-ID w6tc5cvq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RBK daily, «Умер первый президент Украины Леонид Кравчук — РБК», verkets språk russisk, utgitt 10. mai 2022, besøkt 7. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ glavcom.ua[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b molbuk.ua, besøkt 17. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f leonid-kravchuk.com.ua, besøkt 17. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ NRK (10. mai 2022). «Ukrainas første president er død». NRK. Besøkt 11. mai 2022. 
  18. ^ Kyiv, Staff and agencies in (10. mai 2022). «Leonid Kravchuk, first president of Ukraine, dies aged 88». the Guardian (på engelsk). Besøkt 11. mai 2022. 
  19. ^ a b «Leonid Kravchuk Died. First President Of Ukraine Passed Away At Age Of 88» (på engelsk). 10. mai 2022. Besøkt 10. mai 2022. 
  20. ^ «Leonid Kravchuk | president of Ukraine». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  21. ^ network, New East (9. juni 2014). «Post-Soviet world: what you need to know about Ukraine». the Guardian (på engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  22. ^ First ladies of Ukraine, ITAR-TASS (6. juni 2014).
  23. ^ a b Bush, Barbara (1994). Barbara Bush: A Memoir. New York: Scribner. s. 428. ISBN 0-7432-5447-3. Besøkt 13. juni 2014. 
  24. ^ «Sovjetunionen avviklet med pennestrøk». NTBtekst (09.12.1991)
  25. ^ Steinfeld, Hans-Wilhelm (1993). Fremover mot fortiden: Russland og det tapte århundret. Oslo: Cappelen. ISBN 8202140935. 
  26. ^ NRK (10. mai 2022). «Ukrainas første president er død». NRK. Besøkt 11. mai 2022. 
  27. ^ a b Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935. 
  28. ^ Borch, Christian (1992). De styrer verden: 1992-1993 : biografiske nærbilder av 45 ledende politikere fra hele verden. Oslo: Boksenteret. ISBN 820276830005 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  29. ^ Steinfeld, Hans-Wilhelm (1991). Tilbake til Europa. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8257409200. 
  30. ^ Lisbon Protocol from the U.S. State Department website
  31. ^ Rekkedal, Nils Marius (1995). Ukraina: i klemme mellom Russland og Vesten. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. ISBN 8246400452. 
  32. ^ Samveldet av uavhengige stater: en historisk, politisk, og kulturell oversikt. Bergen: Seksjon for russisk språk og litteratur, IKRR, Universitetet i Bergen. 1999. ISBN 8290249284. 
  33. ^ Ukrainian Radio (Ukrainischer Rundfunk): Mal:Webarchiv; 25. september 2009.
  34. ^ Kalt, skrupellos – erfolgreich?: Mit Macht und Erpressung hat Präsident Putin die Ukraine in den Moskauer Einflussbereich zurückgeholt. Nicht sein einziger politischer Erfolg in diesem Jahr. Was treibt den Mann im Kreml?[død lenke] Spiegel 51/2013 16. desember 2013.
  35. ^ Russian TV ratchets up rhetoric on Ukraine. BBC, 2. mars 2014.
  36. ^ Putins kalkuliertes Verwirrspiel um die Ukraine. Die Welt, 22. juni 2014.
  37. ^ Kutschma, Juschtschenko und Krawtschuk wenden sich in offenem Brief mit Aggressionsvorwürfen an Putin. Arkivert 9. april 2022 hos Wayback Machine. rbth.com, 23. juni 2014, lest 24. juni 2014.
  38. ^ «Morreu Leonid Kravchuk, primeiro presidente da Ucrânia – Mundo». Besøkt 10. mai 2022. 
  39. ^ «Stanislav Shushkevich, who led Belarus to independence, dies at 87». Washington Post (på engelsk). 4. mai 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 8. mai 2022. «His wife, Irina, confirmed the death but did not provide a cause. Last month, he was hospitalized for a few days with covid-19.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Bibel.no Intervju med Leonid Kravtsjuk i Nytt om Bibelen (nr. 4/2009)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leonid_Kravtsjuk&oldid=24692163»