Hopp til innhold

Lene Grenager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lene Grenager
Født9. okt. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Halden[2]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, jazzmusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Lene Grenager (født 9. oktober 1969 i Halden) er en norsk cellist og komponist, kjent innen samtidsmusikk.

Hun er utdannet ved Norges musikkhøgskole (1988–1993), der hun studerte under Aage Kvalbein i cello samt Olav Anton Thommessen og Alfred Janson i komposisjon. Blant hennes verker er Hellristning I med Kyberia (Navigations, 2000), Zyklus med Ametri Strykekvartett (2001). Selv ga hun ut Slåtter, slag og slark (Euridice, 2006). Grenager var også med og representere Norge i Musikkspørreleken Kontrapunkt.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun spiller i improvisasjonsgruppene SPUNK, kvartetten Lemur med Hild Sofie Tafjord, Michael Francis Duch og Bjørnar Habbestad, og har en duo med den svenske sangeren Sofia Jernberg. Hun har skrevet verk for blant annet Affinisensemble, Trio Alpaca og en rekke andre norske og utenlandske ensembler. Hun er også virksom som dirigent. Hun er mottaker av Lindemanprisen (ungdom, 2002)[3] og Statens arbeidsstipend (2002–04). Grenager var leder av Ny Musikk (2001–03).

Grenager er aktiv både som komponist og musiker. Hun har arbeidet profesjonelt siden 1995 med bestillinger fra blant andre Cikada, Ensemble Ernst, Trondheim symfoniorkester, Bodø Sinfonietta, Nordiske Musikkdager, Fylkingen og Affinis ensemble. Hun har hatt portrettkonserter på ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival, Borealis-festivalen og Ilios. Verkene har blant annet blitt framført på festivaler og på enkeltkonserter i Norge og i Europa; Huddersfield Contemporary Music Festival, Novembermusik, Sound of Stockholm, Ilios og Kalvfestivalen. Hun er opptatt av at musikernes egne stemmer og valg skal prege verkene hennes samtidig som verkets kjerne er klart definert fra hennes hånd. Dette har ført til stor variasjon i notasjonsteknikker og detaljrikdom i de forskjellige partiturene. Elektronikk og sampling inngår som en integrert del i flere av hennes verk.[4]

Som cellist arbeider hun først og fremst med improvisasjon hovedsakelig i kvartettene SPUNK og Lemur og i duo med Sofia Jernberg. Med disse ensemblene har hun spilt konserter i hele Europa og i USA og på festivaler som Donaueschinger Musiktage, Huddersfield Contemporary Music Festival, Tectonics, Novelum, Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival. I tillegg har hun holdt enkeltkonserter og samarbeidet med Joelle Leandre, Sten Sandell, Ellen Fullman, Albatrosh, Trondheim Jazzorkester og Phantom Orchard Orchestra. Grenager har også samarbeidet med kunstnere innenfor andre disipliner som f.eks. dansere, billedkunstnere og skuespillere.[5]

Grenager har medvirket som komponist, musiker og produsent på et 20-talls utgivelser bl.a. Affinis-suite (2009), Slåtter, slag og slark (2006) og ystema naturae (2010), Smilodo (2015) og med SPUNK, Lemur og Jernberg/Grenager.[6] Hun er blitt nominert til to Spellemannpriser: for Systema naturae ble hun nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen samtidskomponist og for musikken til Khipukamayuq utgitt av Marianne Baudouin Lie og Trondheim Sinfonietta ble hun nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen TONOs komponistpris.

Under Ultimafestivalen ble Grenager tildelt Arne Nordheims komponistpris for 2018.[7]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser der Grenager er kreditert som komponist eller utøver:

  • Atlantis, Utopia & Ulvedrømmer, Marianne Baudouin Lie (2020)
  • Hus, basert på 3 bilder av hanne Borchgrevink
  • Mixed - Handedness, Lene Grenager (2018)
  • Marianne Baudouin Lie og Trondheim Sinfonietta: Khipukamayuk (2016)
  • Lene Grenager: Works for bass (2016)
  • Lene Grenager: Smilodon (2015)
  • SPUNK Adventura Botanica (2014)
  • SPUNK and Joelle Leandre: Live in Molde (2014)
  • Trondheim Jazz Orchestra and Albatrosh: Tree House (2014)
  • SPUNK: Das Wohltemperierte SPUNK (2013)
  • Twined (2014)
  • Systema Naturae: Alpaca ensemble plays Lene Grenager (2010)
  • Lemur: Aigean (2010)
  • Sofia Jernberg/Lene Grenager: Crochet (2010)
  • Lene Grenager: Affinis suite (2009)
  • Trondheim Jazz Orchestra and Kobert (2009)
  • SPUNK Kantarell (2009)
  • Grenager, Fetveit, Hegre, Olsen S: Ute (2009)
  • Lemur 7 (2009)
  • Eivind Buene: Asymmetrical Music (2007)
  • Slåtter, slag og slar (2006)
  • SPUNK: En aldeles forferdelig sykdom (2005)
  • Ragnhild Berstad: Respiro (2003)
  • SPUNK: Filtered trough friends (2003)
  • Pendulum (2002)
  • SPUNK: Den Øverste toppen av en blå flaggstang (2002)
  • Zyklus (2001)
  • SPUNK: Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger
  • Helleristning (2000)

Verkliste

[rediger | rediger kilde]
  • Reconstruction V (Contrabass, tape and video) (2022)
  • Waning Crescent (two recorders) (2020)
  • SKIN ( two perc, embroidered score and video) (2019)
  • Fire fuglesanger (voice, clarinet) (2019)
  • Wood and Metal (perc trio and samples) (2018)
  • Traces of light (orchestra) (2018)
  • Mixed handedness (solocello) (2017)
  • Østfolds tapte lydbilder (video, scores) (2017)
  • Breathe by Quivering Leaves : for choir (2017)
  • Shadows of Ideas (2017)
  • Spinning Jenny (2016)
  • Tre religiøse folketoner (2015)
  • Mechanical Resonance - Snap Dragon (2015)
  • reconstruction / landscape with machines (2015)
  • Khipukamayuq (2014)
  • VEV (2013)
  • asta Hansteens marsj (2013)
  • practice-violence (2013)
  • Alt tre skal beskytte deg (2013)
  • Smilodon (2012)
  • The Operation (2012)
  • Prelude, Sarabande (2011)
  • Rondo for Michael (2010)
  • Broken reel 1 and 2 (2010)
  • Five movements for two guitars (2010)
  • a house and a tree (2010)
  • Steal, stole, stolen (2010)
  • Wave, curve, connect the dots (2009)
  • Im Viereck (2009)
  • Off soundings (2009)
  • Sand, pebbles and gravel (2008)
  • Moving the stones (2008)
  • Recycled (2008)
  • Garbled garden (2008)
  • Say cheese (2008)
  • Concrete (2008)
  • Intermittent interplay (2007)
  • Redolence (2007)
  • Fumblemumble (2007)
  • Systema Naturae (2007)
  • Naturum non facit saltum (2007)
  • Balladeriss (2006)
  • Effect without cause (2006)
  • Duped (2006)
  • Cellokonsert (2006)
  • Slåtter, slag og slark (2005-06)
  • Tre eller blod (2005)
  • Kvartett (2005)
  • Baile (2005)
  • Ein Hundeleben (2005)
  • Garden works too (2004)
  • Above Words (2004)
  • Sirkler (2004)
  • Attitude (2004)
  • Garden Works (2003)
  • Kvintett (2003)
  • Late Feet (2002)
  • Konkret Analyse (2002)
  • Hver avreise er en hjemkomst (2002)
  • Recycle (2002)
  • Arkitektens trøst (2001)
  • Ottos Mops (2000)
  • Svolder (2000)
  • Karavane III (2000)
  • Karavane II (2000)
  • Karavane (1999)
  • Drei Goethe Lieder (1999)
  • HCL (Helleristning II) (1999)
  • Helleristning I (1999)
  • KNUPS for SPUNK (1998)
  • Tryllesangen (1998)
  • Zyklus (1998)
  • Nachts (1998)
  • Rites and Ceremonies (1997)
  • Fantasi over folketonen "Å, at jeg kunne min Jesus prise (1996)
  • Pendulum sinfonietta (1995-96)
  • Gudrun Gjukesdotter (1995)
  • Orlando sinfonietta (1995)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Last.fm, Last.fm-ID Lene Grenager[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Présence Compositrices, Presence compositrices-ID av komponister grenager-lene[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://lindemanslegat.no/?page_id=18
  4. ^ http://www.ballade.no/sak/hagearbeid-med-lene-grenager/
  5. ^ http://www.grenager.no/index.php?id=cal2
  6. ^ http://www.grenager.no/index.php?id=rec
  7. ^ Lene Grenager tildelt Arne Nordheims komponistpris for 2018

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Habbestad, Ida (red.) (2019). Hagearbeid : om frø og kultivering i Lene Grenagers musikk. Oslo: Lille vulkan. ISBN 9788269167108. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lene_Grenager&oldid=23783795»