Hopp til innhold

Leka prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leka kirke

Leka prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Namdal prosti. Det omfattet sogn i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Leka kirke.

Lekas kirkesogn er nå en del av Leka kirkelige fellesråd, og underlagt Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Leku sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Leka antas å være lagt under Nærøy i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589 angis om Nerø Præstegjeld:[4]

Der vdi ere fire kircker och skall bygges den femte til på Vecten. Huilcke aff tho prester betienes skulle. En kapellan skulle forrette wdi Leckem kircke [der] skall skie tieniste tre hellige dage och den fierde wdi Follen.

På moderne språk, så var Leka i 1589 et sogn i Nærøy prestegjeld.

Ved kgl.res. av 7. april 1797 ble Nærøy delt ved at Kolvereid som hovedkirke, med Leka og Foldereid som annekssogn ble utskilt som eget Kolvereid prestegjeld.[5]

Ved kgl.res. av 20. april 1861 ble Kolvereid prestegjeld delt, slik at Leka sogn ble utskilt fra som eget Leka prestegjeld. Ved kgl.res. av 11. oktober 1866 ble det tillatt å oppføre to kirker i prestegjeldet, en på Leka, og en på gården Gravvik på fastlandet. Leka kirke ble innviet 27. oktober 1867 og Gravvik kirke 17.september 1875.

Ved kgl.res. av 30.september 1882 ble Leka prestegjeld delt i to sogn, hovedsognet Leka og annekset Gravvik.[5]

Leka prestegjeld ble lagt ned og kirkesognene overført til Nærøy prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 2004.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 369. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 116. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.