Leiochrodontes

Leiochrodontes
	Nomenklatur
	Leiochrodontes; Kaszab, 1946
	Populærnavn
	boreskyggebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Tenebrionoidea
Familie	Skyggebiller
	Økologi
Antall arter:	1
Habitat:	skog
Utbredelse:	Asia
	Inndelt i

Leiochrodontes er en slekt av skyggebiller.

Utseende

Nokså små, bredt ovale og hvelvede, blanke, gjernr rødlige og svarte skyggebiller. På farge og kroppsform minner de om marihøner. Antennene er utvidet mot spissen, pronotum avrundet firkantet, dekkvingene jevnbrede.

Levevis

Arten lever i skog, der de gjerne finnes på fuktige steder, blant annet mellom løvstrø, i råtten ved og under barken på døde trær. De lever trolig av moser eller alger.

Utbredelse

Slekten er utbredt i India.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia
    - Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
      - Familien skyggebiller, Tenebrionidae Latreille, 1802
        Underfamilien boreskyggebiller, Diaperinae Latreille, 1802
        Stammen Leiochrinini Lewis, 1894
        Slekten Leiochrodontes Kaszab, 1946^[3]
        Leiochrodontes madurensis (Pic, 1918)

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
^ Kaszab, Z. (1946). Monographie der Leiochrinen. Naturwissenschaftliche Monographien. 3. Ungarisches Naturwissenschaftliches Museum, Budapest, 221, [2] pp.

Eksterne lenker

(en) Leiochrodontes i Global Biodiversity Information Facility

Autoritetsdata

[adb_taxon_9739-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.

[adb_navn_9739-2] «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.

[3] Kaszab, Z. (1946). Monographie der Leiochrinen. Naturwissenschaftliche Monographien. 3. Ungarisches Naturwissenschaftliches Museum, Budapest, 221, [2] pp.

[1]

[2]

[3]