Leif Utne
| Leif Utne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1919 | ||
| Død | 25. aug. 2004 | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen | ||
Leif Utne (1919–2004) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og senere lege.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Utne ble født i Bergen som sønn av en lege.[1] Han fullførte videregående skole i 1938 og begynte på medisinstudier ved Universitetet i Oslo samme år.[2]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da andre verdenskrig nådde Norge 9. april 1940, med den tyske invasjonen, meldte Utne seg frivillig og kjempet for Norge i kampene i Sør-Norge. Etter at Norge kapitulerte, var han medstifter av motstandsgruppen "Theta".[2] Gruppen ble selvinitiativt startet i en vennegjeng, men de manglet kontakter, kunnskap og materiell for å faktisk drive etterretningsarbeid.[3] Andre medlemmer av gruppen som drev "Theta" var Bjarne Thorsen, Kristian Ottosen,[3] Helmer Dahl,[4] Hagbarth Schjøtt Jr. og Jan Dahm.[5] To medlemmer ble sendt til Storbritannia: Leif Utne og Bjarne Thorsen. Utne reiste via Sverige, mens Thorsen krysset Norskehavet.[3] Thorsen returnerte med nødvendig utstyr, og en radiostasjon ble til slutt satt opp i desember 1941, med hovedkvarter ved det kjente sjøstedet Bryggen.[6]
På den tiden hadde imidlertid Leif Utne blitt stasjonert i Skottland som en del av den Kongelige Norske Marine i eksil.[2] Han opererte ut fra Lerwick i en motortorpedobåtskvadron, blant andre sammen med Hugo Munthe-Kaas.[7] Utne ble dekorert med den norske krigsmedaljen.[1]
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]Etter krigen gjenopptok Utne sine medisinstudier. Han ble uteksaminert med cand.med.-graden i 1950.[2] Fra 1961 var han spesialist i hudsykdommer.[2] Han arbeidet ved Haukeland universitetssykehus, i sin egen klinikk samt ved St. Franciscus Hospital i Florida, Bergen. Han underviste også studenter tilhørende Universitetet i Bergen. Han fortsatte også å arbeide med marinen og nådde graden kommandør i 1976.[1]
Han ledet den lokale avdelingen av Den norske legeforening fra 1974 til 1975. Han var også aktiv i Doktorklubben av 1959, Nasjonalhjelpen og idrettsklubben Bergens TF.[1] Han var gift og hadde to døtre. Han døde i august 2004 på Haukeland universitetssykehus.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Eilertsen, Eilert (31. august 2004). «Leif Utne». Aftenposten (på Norwegian). s. 16.
- ^ a b c d e Ottosen, Kristian (1. juli 2004). «Leif Utne». Aftenposten (på Norwegian). s. 16.
- ^ a b c Ask, Øyvind (9. september 2004). «Spilte gal for å overleve». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 33.
- ^ Kirkeeide, Norman (31. mars 1999). «Forsker, humanist og elektronikkfadder». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 39.
- ^ Rødland, Kjartan (24. februar 1995). «Gjenspeiler byens historie». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 24.
- ^ «Dagen i dag – lørdag 4. desember» (på Norwegian). Norwegian News Agency. 2. desember 1993.
- ^ Goll, Sven (25. juni 1992). «Hjertelig gjensyn». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 19.
- ^ Ottosen, Kristian (31. august 2004). «Minneord». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 23.