Leif Grung

Leif Grung
Født	27. des. 1894; Bergen
Død	2. okt. 1945 (50 år)
Beskjeftigelse	Arkitekt
Utdannet ved	Kungliga Tekniska högskolan
Ektefelle	Grace Grung (1920–)
Barn	Geir Grung
Nasjonalitet	Norsk
	Leif Grung på Commons

Leif Kuhnle Grung (født 27. desember 1894 i Bergen, død 2. oktober 1945^[5]), var en norsk arkitekt, utdannet i Stockholm. Han etablerte egen praksis i Bergen i 1923 med stor produksjon og han var frontfigur funksjonalismen.

Grung var en allsidig arkitekt og ble blant annet inspirert av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han var involvert i selvbyggerbevegelsen og for utbygging av kommunikasjonene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen.

Sønnen Geir Grung er en norsk arkitekt.

Liv

Kalmarhuset, Funksjonalisme. Jon Smørs gate 11, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland

Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-1914. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm, trolig som et kompromiss med familien. Den nyskapende Gunnar Asplund var læremester for Grung og Johan Lindstrøm som også studerte der. Han ble kjæreste med sopranen Hjørdis Lehmann (1895–1988), og avstandsforholdet førte til en omfattende brevveksling mellom Bergen og Stockholm i tre år, der Grungs daglige brev til Hjørdis dokumenterer hans studentliv.^[6] Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923. Han giftet seg med Hjørdis og fikk sønnen Geir med henne.^[7]

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) ble nazifisert og omdøpt til Norges Arkitektforbund (NAF) i 1941, og de fleste tillitsvalgte og medlemmer meldte seg da ut. Grung ble værende i forbundet og tok arbeid for okkupasjonsmakten, noe som innebar gransking og disiplinærstraff i etterkrigstiden.^[8] I 1941-42 hadde han tatt oppdrag for den tyske Kriegsmarine på Laksevåg, og tegnet nybygg til ubåtbyen rundt bunkeren Bruno i 1941. Han skulle få 50.000 kroner for å tegne 19 rekreasjonsboliger for hjemvendte, tyske marinesoldater, samt et anlegg for brannslokking. Selv hevdet han at han saboterte oppdraget sitt og at han samtidig hjalp motstandsfolk med å komme seg til Storbritannia fra sin hytte på Radøy.^[9]

I rettsoppgjøret etter krigen ble Grieg suspendert fra Norske Arkitekters Landsforbund/Bergen Arkitektforening og stod i fare for å bli utestengt fra foreningen for en periode på inntil 3 år. Anklagene kan ha medvirket til at han tok sitt eget liv.^[10]^[11]^[12]

Selv sa han at han hadde hatt kontakt med britiske agenter, drevet sabotasje og spionert på viktig militær infrastruktur på Laksevåg. Ingen kunne bekrefte dette fordi begge^[hvem?] døde i tysk fangenskap. Grung hadde vært savnet fra hjemmet sitt på Paradis i flere dager, da Fana Røde Kors fant ham død ved foten av stupet over Myravatnet, nær hans ufullendte Tveiterås hageby. I en konvolutt i kofferten som lå tilbake på toppen av stupet, lå avskjedsbrevet der Grung forklarte at han tok livet sitt på grunn av anklagene om landssvik.^[13]

Forfatteren Nicholas Møllerhaug mener Grungs sak ble behandlet langt strengere enn andre arkitekter i Bergen, fordi Grung hadde skapt mye motstand og misunnelse.^[14] Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig hadde motiv for å få Grung dømt for landssvik ifølge Møllerhaugs bok.^[15]

Virke

På slutten av 1920-tallet ble han den ledende arkitekten innenfor funksjonalismen i Bergen. Han møtte i denne rollen motstand, blant annet fra kolleger som Anders Nortvedt, Ole Landmark og Fredrik Konow-Lund.^[16] Blant hans kontroversielle forslag var å rive Bryggen og Marken, og erstatte den gamle trebebyggelsen med betongfunkis.^[14] Han var en respektert og populær arkitekt. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i 1930-årenes Bergen. Han var eksperimenterende og hadde med nye ideer om det han mente var mer effektive bygningsmetoder. Grung var forkjemper for modernistisk stil i internasjonal arkitektur, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i flere villaer med bratte tak og smårutete vinduer.^{[trenger referanse]}

Fra tidlig i karrieren var Grung engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe egne boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.^{[trenger referanse]}

I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien 1 og 3 bygde han to hus inspirert av amerikanske bungalower.^[17] Selv bosatte han seg i nr 1 med familien sin.^[18]

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien. Grung var en svoren tilhenger av privatbilismen, og planla alle husene med tilhørende garasje; men dette ble droppet for husene nederst i Jomfrustien. Husene lenger oppe som først ble bygd mot slutten av 30-tallet, fikk derimot egne garasjeanlegg.^[19]

Grung medvirket til utivkling av Jægers Minde i Ytre Sandviken, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han bidro til utforming av Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.^{[trenger referanse]}

Han ønsket å bidra til utforming og utvikling av Haugesund. I intervju med Haugesunds Avis 24. mars 1937 hevdet han at Haugesund trengte en «typisk city med høy og monumental bebyggelse». Han så for seg Haugesund som et hypermoderne arkitektonisk eksperiment, der man ikke trengte å ta hensyn til «det tradisjonelle tøyset som Tyskerbryggen [sic] og alt det derre vi i Bergen ligger og trekker med».^[20]^{[trenger bedre kilde]}

I 1949 fikk han Houens fonds diplom post mortem, for Blaauwgården.

Arbeider

Leif Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i Bergen. Han har tegnet flere villaer i Tveiterås-området og i Fjellveien/Starefossen-området. Han har tegnet eneboliger på Jægers minde, Årstad, Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere blant annet Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.^{[trenger referanse]}

Olav Kyrresgate 9, Bergen, oppført i 1926 for Mowinckels rederi. Dette var det første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong.^[21]
Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle, fra begynnelsen av 30-tallet.
Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen, 1936.
Kalmarhuset ble bygd for forsikringsselskapet Æolus i 1936.
Boligområder Fridalen, blant annet to boliger for egen familie, amerikanskinspirerte bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1929..
Jægers Minde haveby, komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, Ytre Sandviken ved Hegreneset, fra 1930. Bygget med utgangspunkt i hageby-bevegelsens prinsipper.^[22]
Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
«Langhaugen egne hjem». Mot slutten av 30-årene.
Bygård Fortunen, Fortunen 7, ved Tårnplass, fra 1938.

Arkivmateriale

Bergen Byarkiv oppbevarer tegningsarkivet etter Leif Grung. Arkivet inneholder hovedsakelig arkitekttegninger på bygninger han selv har tegnet, samt områdeplaner og kart med bygningenes plassering. Arkivet er ikke komplett, men de fleste prosjektene hans er representert. Det varierer mye hvor mange tegninger hvert prosjekt inneholder, fra én tegning til rundt 80 tegninger. Store prosjekter som selvbyggerkolonien på Nymark inneholder flest tegninger.^{[trenger referanse]}

Arkivet inneholder noen få brev i forbindelse med byggeprosjekter i perioden 1939-1945.

Referanser

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Grung, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk kunstnerleksikon ID Leif_Kuhnle_Grung, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b KulturNav, oppført som Leif Kuhnle Grung, KulturNav-ID c5466492-a82d-43bc-a051-bd976adfcd14, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://nbl.snl.no/Leif_Grung
^ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
^ https://nbl.snl.no/Leif_Grung
^ https://www.idunn.no/kk/2017/01-02/bokanmeldelse
^ Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016
^ «I løpet av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», Aftenposten, kulturdelen, side 14, 11. mars 2012
^ Hoem, Knut (1. april 2016). «Landssviker eller hjemmefrontens mann?». NRK.
^ Søbye, Espen (10. juni 2016). «Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt». Morgenbladet.
^ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
^ ^a ^b «Eit spørsmål om ære». Dag og Tid. 1. april 2016. s. 20.
^ Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016 "Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig er de virkelige slemme skurkene i boken, og Møllerhaug gjør på en overbevisende måte greie for at de begge hadde personlig interesse av å få Grung dømt for landssvik."
^ [1] Nicholas Møllerhaugs kronikk om Leif Grungs motstandere
^ [2] Foto av husene
^ https://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung
^ http://bergen.arkitekturnytt.no/2013/12/langhaugen-egne-hjem-langhaugen-egne.html
^ «Manhattan? I Haugesund?»
^ https://www.grind.no/midthordland/bergen/mowinckels-rederi
^ «Jægers Minde hageby». bergen.arkitekturnytt.no: Arkitekturvandring i Bergen. Besøkt 9. februar 2017. «Jægers Minde haveby ble bygget i 1930-årene på Jægermyren i Ytre Sandviken. Bak utbyggingen sto en av Bergens fremste funksjonalister, arkitekten Leif Grung. Han fikk oppført en serie villaer og tomannsboliger i et klart funksjonalistisk formspråk. De mest påkostede bygningen ble bygd med mur og betong, mens de øvrige delvis ble bygget i tre.»

Litteratur

Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016
Byggverk i Bergen. En vandring i byarkivets tegninger og foto. En publikasjon fra Bergen Byarkiv. Bergen 2013
Holager, H. og Torvanger, Å.M. (1982): biografi i NKL, bd. 1
Nordhagen, P.J.: «Leif Grungs funksjonalistiske villaer», i Arkitektur i Norge, 1993.
Pedersen, I.L. og Valen, T.H.: «Leif Grung. En funksjonalist i Bergen», i Arkitektur i Norge, 1993.
Leif Grung i Store norske leksikon
Leif Grung hos Kunsthistorie.com Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.

Se også

Funksjonalisme (arkitektur)

Eksterne lenker

Leif Grung, nettutstilling ved Bergen Byarkiv. Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine.
Grung, Leif. Arkitekt - oppslagsverket oVe, artikkel av Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv.
Arkitekttegninger - oppslagsverket oVe, artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.
Bilder fra Idrettsveien, Jomfrustien og Jægermyren i Bergen
Docomomo om Jægers minde haveby
UiB utstillinger
UiB Kunst og Kultur

[hash-7efd5573988352f6bd3de00d0ca5c97854054f7e-1] Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Grung, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4669024ef3b7d5078cec1af6b7b80246ae2e33e1-2] Norsk kunstnerleksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk kunstnerleksikon ID Leif_Kuhnle_Grung, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-67a68bfdc69014b85a0adf9a759e44bcc5596990-3] KulturNav, oppført som Leif Kuhnle Grung, KulturNav-ID c5466492-a82d-43bc-a051-bd976adfcd14, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-deea4d2d39cb766fb33e331475dc40af8b3e03e1-4] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] ttps://nbl.snl.no/Leif_Grung

[6] Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020

[7] ttps://nbl.snl.no/Leif_Grung

[8] ttps://www.idunn.no/kk/2017/01-02/bokanmeldelse

[9] Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016

[10] «I løpet av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», Aftenposten, kulturdelen, side 14, 11. mars 2012

[11] Hoem, Knut (1. april 2016). «Landssviker eller hjemmefrontens mann?». NRK.

[12] Søbye, Espen (10. juni 2016). «Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt». Morgenbladet.

[13] Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020

[:0-14] «Eit spørsmål om ære». Dag og Tid. 1. april 2016. s. 20.

[15] Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016 "Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig er de virkelige slemme skurkene i boken, og Møllerhaug gjør på en overbevisende måte greie for at de begge hadde personlig interesse av å få Grung dømt for landssvik."

[16] [1] Nicholas Møllerhaugs kronikk om Leif Grungs motstandere

[17] [2] Foto av husene

[18] ttps://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung

[19] ttp://bergen.arkitekturnytt.no/2013/12/langhaugen-egne-hjem-langhaugen-egne.html

[20] «Manhattan? I Haugesund?»

[21] ttps://www.grind.no/midthordland/bergen/mowinckels-rederi

[22] «Jægers Minde hageby». bergen.arkitekturnytt.no: Arkitekturvandring i Bergen. Besøkt 9. februar 2017. «Jægers Minde haveby ble bygget i 1930-årene på Jægermyren i Ytre Sandviken. Bak utbyggingen sto en av Bergens fremste funksjonalister, arkitekten Leif Grung. Han fikk oppført en serie villaer og tomannsboliger i et klart funksjonalistisk formspråk. De mest påkostede bygningen ble bygd med mur og betong, mens de øvrige delvis ble bygget i tre.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]