Leangen
| Leangen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Østbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Grenser til | Rotvoll, Lade, Strindheim, Charlottenlund, Tunga | ||
| Navnebakgrunn | Leangen gård | ||
| Beliggenhet | |||
 Leangen 63°25′42″N 10°28′13″Ø | |||
Leangen er et område i den østlige delen av Trondheim, rundt tre km øst for sentrum (Midtbyen). Leangen ligger mellom Trondheimsfjorden (Leangenbukta) i nord, Lade og Strindheim i vest, Tunga i sør og Rotvoll i øst. Området er i stor grad et næringsområde, men det finnes også boligområder i den vestlige delen. Leangen har navn etter Leangen gård, som ligger ved Leangenbukta. I dag har Leangen en stasjon på Nordlandsbanen/Meråkerbanen. Leangen stasjon er også endepunktet for Stavne-Leangenbanen som tar av fra Dovrebanen ved Stavne. Europavei 6 (E6) passerer den sørlige delen av Leangen, og Haakon VII's gate mot Lade tar av fra E6 her. Riksvei 706 (Innherredsveien) passerer også forbi Leangen før den går gjennom den 2,5 km lange Strindheimtunnelen fra Strindheim til Nyhavna utenfor Trondheim sentrum.
Historie
[rediger | rediger kilde]Leangen gård
[rediger | rediger kilde]
_(11946448024).jpg)
Leangen gård ligger på Ladehalvøya, mellom Devle og Rotvoll, innerst i Leangenbukta. Den er en av de fire gamle storgårdene på Ladehalvøya, og lå opprinnelig i Strinda kommune. De andre storgårdene på halvøya er Lade, Ringve og Devle, som alle ligger lenger nordvest. Navnet kommer fra norrønt Leirangr, av «leire» og angr, «fjord», og var det opprinnelige navnet på Leangenbukta. Gården ble nevnt først på slutten av 1550-årene. I 1647 tilhørte gården borgermester Lauritz Bastiansen Stabel, og den ble så overtatt av rådmann Peder Schive, Deretter tilhørte Leangen Abraham Dreier, som også eide gården Rotvoll. Leangen var i Dreiers eie fram til hans død i 1736. Leangen ble da delt i to, Leangen store og Leangen lille (eller nordre).
Ved delingen i 1736 ble Leangen store overdratt til Abraham Dreiers stesønn, Hans Collin. I 1741 solgte han Leangen store, sammen med Rotvoll, til sin sønn, Jens Hanssen Collin. Etter hans død i 1756 ble gården overtatt av Christian Frederik Møllerop. Etter Møllerops død i 1760, ble eiendommen i 1761 kjøpt opp av amtmann Niels Krog Collin. I 1779 solgte Collin Leangen store til Carl Jacob Waldemar von Schmettow, som slo den sammen med sin eiendom Rotvoll. Man antar at Leangen store lå øst for nedkjørselen til Leangen lille, altså nærmere Rotvoll.[1]
Lystgården Leangen lille (nordre) var opprinnelig underbruk under Leangen store, og den ble ved delingen av gården i 1736 solgt til oberst Peter Christian Wisløff. Han solgte den videre til kjøpmann Lorentz Angell i 1744. Fra 1757 var gården i kansellråd Erik Musts eie, som brukte eiendommen som sommerbolig. Hans sønn, Ludvig Must, overtok Leangen i 1798, og oppførte de nåværende bygningene på gården i årene 1821 til 1822. Ved fru Musts død i 1860 ble eiendommen overtatt av hennes bror, Lorentz Angell. Noen år senere, i 1866, kjøpte Hans Peter Jenssen gården. Etter Jenssens død i 1902 ble Leangen overtatt av hans firma, før den i 1915 ble solgt videre til firmaet A. Huitfeldt & Co. Gården ble i 1927 solgt til hotelleier K. N. Stensrud, og Leangen var i Stensrud-familien fram til gården ble kjøpt av Trondheim kommune i 1963. Kommunen benytter gården som representasjonslokaler og kurssenter.
Leangen søndre, også kjent som Leangenspannet, ble fradelt Leangen nordre i 1864, etter ekteparet Musts død. Gården ble overdratt til distriktslege Erik Must Angell. Leangen søndre svarer omtrent til gården Ekren, som ble innlemmet i Leangen gård av Erik Must. I 1881 solgte Angells enke gården til Hans Wingaard Finne, og den ble senere slått sammen med Tunga. I 1920 ble eiendommen, sammen med Tunga nedre og Tunga søndre, solgt til Finnes sønn. Han solgte Leangen søndre i 1931 til A/S Trøndelag travbane, og store deler av eiendommen brukes i dag av Leangen travbane, og huser bortsett fra selve travbanen også staller og andre bygninger. Andre deler av gården ble utparsellert, delvis til boliger.
Andre verdenskrig og ettertid
[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ble det på Ladehalvøya anlagt en flyplass, Lade flyplass, av den tyske okkupasjonsmakten. I forbindelse med byggingen av flyplassen ble det bygget et nytt boligområde på Leangen, Leangsletta, som ble benyttet som offisersboliger av offiserer ved Lade flyplass. I 1947 ble bygningene overtatt av Strinda kommune, og området ble i 1949 festet bort til A/L Boliglaget Leangsletta. Den 5,8 km lange jernbanestrekningen Stavne-Leangenbanen mellom Dovrebanen ved Stavne og Meråkerbanen på Leangen ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig for å ha en reservestrekning som gikk utenom Trondheim sentrum, i tilfelle en sabotasjeaksjon.
I dag er Leangen i stor grad utbygd til industriområder. Dette gjelder spesielt den delen av bydelen som ligger mellom Innherredsveien og jernbanelinjen. De sørlige delene av Leangen, ned mot Tunga, preges i stor grad av Leangen idrettsanlegg og travbanen. Her ligger også en del forretninger, deriblant IKEA. De sørvestlige delene av Leangen, opp mot Strindheim, er for det meste utbygd med boliger.
Leangen stasjon
[rediger | rediger kilde]
Jernbanestasjonen Leangen stasjon på Nordlandsbanen/Meråkerbanen ligger på Leangen, og åpnet i 1882. Den er også den ene endestasjonen på Stavne-Leangenbanen. Stasjonen har siden 1976 vært fjernstyrt fra Trondheim sentralstasjon, og vært ubetjent siden 1984. Den første stasjonsbygningen ble oppført til åpningen i 1882. Den ble i 1944 erstattet av en ny stasjonsbygning.[2] I 2019 ble stasjonen flyttet lenger bort, til Leangbrua. En av grunnene var at stasjonen skulle få lettere forbindelser til dey nye metrobussystemet i Trondheim, som har holdeplass på hver side av brua. Den nye Leangen stasjon åpnet den 28. august 2019.[3]
Idrettsanlegg og travbane
[rediger | rediger kilde]Utbyggingen av Leangen idrettsanlegg ble vedtatt i 1970, og er en videreutvikling av den kommunalt eide idrettsplassen Myra. Anlegget ble utbygd mellom 1975 og 1981. Leangen idrettsanlegg består av Leangen ishall, oppført 1975–77, Leangen idrettshall, oppført 1975–77 og Leangen kunstisbane, oppført 1978–81. Delene av anlegget som ikke består av idrettsbaner og andre installasjoner, er blitt parkmessig behandlet.
Leangen travbane ble anlagt på grunnen til gården Leangen søndre i 1931. Under krigen ble travbanen beslaglagt av tyskerne, men den ble gjenåpnet igjen i 1946. Banen er 1000 meter lang, med et oppløp på 240 meter.[4] I 2013 ble det vedtatt at Leangen travbane skulle selges. Eiendommen ble kjøpt opp av Koteng Eiendom, og den skal hovedsakelig bygges ut med 1500–1800 boliger. I tillegg vil det komme noe næring, forretninger og tjenester, deriblant barnehager og helse- og velferdssenter.[5][6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Leangen». Strinda historielag. Besøkt 12. november 2019.
- ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Oslo: Norsk jernbaneklubb. s. 112. ISBN 8290286287.
- ^ Svingsås, Dag (30. august 2019). «Ny stasjon på Leangen åpnet». Bane NOR. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 12. november 2019.
- ^ «Om Travbanen». Leangen Travbane. Arkivert fra originalen 12. november 2019. Besøkt 12. november 2019.
- ^ Nilsen, Petter M. & Steinum, Sigurd (9. november 2016). «Leangen travbane blir boligfelt». NRK Trøndelag. Besøkt 12. november 2019.
- ^ «Leangen bolig». Koteng Eiendom. Besøkt 12. november 2019.[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Strinda bygdebok. 1939. s. 110–115. ISBN 8270284386.
- Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. s. 327–329. ISBN 8257306428.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. s. 187–188. ISBN 8270284718.