Layamons Brut

Layamons Brut (ca. 1190–1215), også kjent som «Britannias krønike», er et mellomengelsk dikt som ble satt sammen og omarbeidet av den engelske presten Layamon. Brut er på 16 095 linjer og forteller historien om Britannia: det er den første historiografi skrevet på engelsk siden Den angelsaksiske krønike. Navnet kommer fra navnet til Britannias mytiske grunnlegger, Brutus trojaneren. Diktet er i stor grad basert på det anglo-normanniske Roman de Brut, på norsk Brutusromanen, skrevet av Wace, som igjen hadde basert seg på en versjon av Geoffrey av Monmouths latinske Historia Regum Britanniae. Layamons dikt er imidlertid lengre enn dem begge og inkluderer en utvidet seksjon om livet og hendelsene til kong Arthur av britene. Det er skrevet på vers med stavrim i en stil som var vanlig i mellomengelsk poesi, to halvparter av linjene med stavrim ble ofte forbundet med rim som allitterasjon.

Språk og stil

Versebygningen av Brut har vist seg meget vanskelig å karakterisere. Det er skrevet i løs, allitterativ stil, sporadisk med rim foruten også med cesur (pause eller takthvile) mellom linjens hemistich. Det er kanskje nærmere til rimprosaen til Ælfric av Eynsham enn til poesi, særlig i sammenlign med senere vers på allitterasjon som Sir Gawain og den grønne ridder og Piers Plowman. Layamons allitterative vers er også vanskelige å analysere og tilsynelatende unngår de mer formelle stilene til senere poeter.

Layamons mellomengelsk innbefatter moderne anglo-normannisk språk. Forskeren Roger Loomis har telt 150 ord avledet fra anglo-normannisk. Det er bemerkelsesverdig for dets rikelig angelsaksiske ordvalg; bevisst arkaiske saksiske former som var gammeldags selv ved angelsaksisk standard. Etterligninger i Brut av bestemte stilistiske og prosodiske trekk av angelsaksiske allittartive vers viser en kunnskap og en interesse i å bevare dets konvensjoner.^[1]

Layamons Brut inneholder et av de beste bevarte eksempler på tidlig mellomengelsk.^[2] I løpet av en tid i engelsk historie hvor det mest av prosa og poesi ble komponert på fransk, skrev Layamon til sitt ikke lesekyndige og fattige publikum i Worcestershire.^[3] I 1216, på den tid da Layamon skrev, kom kong Henrik III på tronen i England. Henrik anså seg selv å være en engelskmann i motsetningen til mange av hans forgjengere, og bevegde sitt kongedømme vekk fra de gammelfranske dialektene som hadde styrt landets kultur og bestrebelser.^[1] Flere opprinnelige avsnitt i diktet — i det minste i henhold til dagens kunnskap til de bevarte tekster på mellomengelsk — antyder at Layamon var interessert i streke opp britonernes historie som et folk «som første eide landet til de engelske».^[3].

Manuskripter og utgaver

To kopier av manuskriptet er kjent; et er i MS. Cotton Caligula A ix, datert fra første fjerdedel av 1200-tallet, og i Cotton Otho C xiii, kopiert omtrent femti år senere (skjønt denne utgaven er kortere). Begge manuskriptene er bevart i British Library. En autoritativ utgave av Brut er i en parallelltekst-utgave ved Brook og Leslie. Den inkluderer både Caligula- og Otho-manuskriptene på motstående sider. Det er blitt utgitt av EETS, det første bindet ble utgitt i 1963 og det andre i 1978.

Referanser

^ ^a ^b Ackerman, Robert W. (1966): Backgrounds to Medieval English Literature. 1. utg. New York: Random House, Inc.
^ Solopova, Elizabeth, & Lee, Stuart D. (2007): Key Concepts in Medieval Literature. 1. utg. New York: Palgrave Macmillan.
^ ^a ^b Everett, Dorothy (1978): «Layamon and the Earliest Middle English Alliterative Verse». Essays on Middle English Literature. Red. Patricia Kean. Westport, CT: Greenwood Press.

Litteratur

Layamon (ca. 1215), Madden, Frederic, red.: Layamons Brut, or Chronicle of Britain; A Poetical Semi-Saxon Paraphrase of The Brut of Wace, I, London: The Society of Antiquaries of London, 1847 - med oversettelser
Layamon (ca. 1215), Madden, Frederic, red.: Layamons Brut, or Chronicle of Britain; A Poetical Semi-Saxon Paraphrase of The Brut of Wace, II, London: The Society of Antiquaries of London, 1847 - med oversettelser
Layamon (ca. 1215), Madden, Frederic, red.: Layamons Brut, or Chronicle of Britain; A Poetical Semi-Saxon Paraphrase of The Brut of Wace, III, London: The Society of Antiquaries of London, 1847 - med oversettelser

[Ackerman-1] Ackerman, Robert W. (1966): Backgrounds to Medieval English Literature. 1. utg. New York: Random House, Inc.

[2] Solopova, Elizabeth, & Lee, Stuart D. (2007): Key Concepts in Medieval Literature. 1. utg. New York: Palgrave Macmillan.

[everett-3] Everett, Dorothy (1978): «Layamon and the Earliest Middle English Alliterative Verse». Essays on Middle English Literature. Red. Patricia Kean. Westport, CT: Greenwood Press.

[1]

[2]

[3]