Laurentius Siemer

Laurentius Siemer
Født		8. mars 1888 Cloppenburg
Død		21. okt. 1956 (68 år) Köln
Beskjeftigelse		Prest, motstandskjemper
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Laurentius Siemer (1888–1956) var en tysk dominikaner, provinsoverordnet av den katolske predikantordenen og motstandskjemper mot Adolf Hitlers naziregime.

Liv og virke

Bakgrunn

Siemer ble født 8. mars 1888 i Elisabethfehn ved Oldenburg som det sjette av ti barn og døpt Josef Bernhard Franz. Siemer gikk inn i Dominikanerordenen i 1908 og fikk det religiøse navnet Laurentius. Etter novisiatet studerte han teologi ved ordenens eget universitet i Düsseldorf, senere studerte han filologi og historie ved universitetet i Münster. I 1932 ble Siemer valgt til Provinsial for de tyske dominikanerne. Han flyttet provinskontoret fra Düsseldorf til Köln og de generelle studiene til de tyske dominikanerne til Walberberg. Siemer ble kjent for et bredere publikum gjennom radioforedrag som han holdt på radio fra 1950 og senere på fjernsyn.

Motstand mot nasjonalsosialisme

Selv om han i utgangspunktet var ambivalent overfor nasjonalsosialismen, utviklet han seg til å bli en standhaftig motstander av regimet. I 1935 arresterte Gestapo Siemer som en del av de såkalte «Devisenprozesse» i Köln; han ble avhørt og satt i varetekt i flere måneder. Siemer hadde nær kontakt med forskjellige grupper og individer fra motstandsbevegelsen. I 1941, etter forslag fra Josef Wirmer, en nær venn av Siemers, vurderte motstandsgruppen Siemer for oppgaven med å samarbeide med Vatikanet. Siemer tilhørte kretsen rundt Kettelerhaus i Köln og holdt et foredrag for kretsen om temaet katolsk samfunnslære som utgangspunkt for gjenoppbyggingen av Tyskland. Han jobbet også for Carl Goerdeler med et utkast til dokument om fremtidige forhold mellom stat og kirke. På et møte høsten 1942 diskuterte Goerdeler og Kölner Kreis fordelingen av nøkkelposter vest i Tyskland ved et vellykket statskupp mot nasjonalsosialistene. Etter mislykket attentat mot Hitler 20. juli 1944, klarte Siemer å unngå arrestasjon. Han overlevde i skjul til slutten av andre verdenskrig.

Skrifter

• Zum Problem des «Christlichen Sozialismus», i: Die Neue Ordnung, bind 2 (1948), nummer 3, s. 269–277.
• Die katholische Kirche und die Krise der Gegenwart, i: Die Neue Ordnung, bind 2 (1948), nummer 4, s. 362-367.

Se også

• Kristelig sosialisme
• Motstandsbevegelser i Nazi-Tyskland
• Kölner Kreis

Litteratur

• Wolfgang Ockenfels: Laurentius Siemer (1888–1956), i: Zeitgeschichte in Lebensbildern. Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts, Band 5. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1981, ISBN 978-3-402-06115-2, s. 147–160.
• Maria Anna Zumholz: Laurentius Siemer OP (1888-1956), i: Oldenburgs Priester unter NS-Terror 1932–1945. Herrschaftsalltag in Milieu und Diaspora, Aschendorff-Verlag, Münster 2006, ISBN 978-3-402-02492-8, s. 572–591.
• Maria Anna Zumholz: "Verbrecher oder Märtyrer?" Der Devisenprozeß gegen die Dominikanerpatres Laurentius Siemer, Titus Horten und Thomas Stuhlweißenburg in Oldenburg, i: Christenkreuz oder Hakenkreuz. Zum Verhältnis von katholischer Kirche und Nationalsozialismus im Land Oldenburg, Vechta 1999, ISBN 978-3-929358-54-4, s. 275–312.