Latskap

Latskap regnes som en av de sju dødssyndene i tradisjonell katolsk teologi. Dette kobberstikket av nederlenderen Pieter Bruegel den eldre (1525-1569) framstiller latskap gjennom en rekke motiver og detaljer med symbolsk betydning. Bildet viser blant annet mennesker som klapper hunder og katter istedenfor å spinne og jobbe, et hus som brenner i bakgrunnen uten at det blir gjort noe og et vertshusskilt med en velfødd latsabb.

Latskap er det å være lat, det vil si det å ikke ville anstrenge seg og arbeide, men være treg og doven. Synonymer til latskap er lathet, dovenskap, treghet, giddeløshet, bedagelighet, makelighet og ugiddelighet. Latskap er et velkjent personlighetstrekk som er hyppig omtalt blant annet i gamle bibelske tekster. Latskap kan ha sykelige årsaker.

Latskap i psykologien

Innenfor psykoanalysen regner man latskap som et karaktertrekk som utvikles fordi barnet frustreres i sine forsøk på å utforske sine interesser. Dette fører til at barnet etter hvert gir opp alle slike forsøk. Visse personlighetstrekk knyttet til psykiske lidelser, for eksempel ved alvorlige depresjoner og begynnende schizofreni, kan misforstås som villet latskap. Dette kan gi seg uttrykk både i interesseløs og likegyldig apati og gledesløs melankoli.

Latskap og kristendommen

Advarsler mot latskap nevnes en rekke steder i den kristne Bibelen. I Salomos ordspråk i Det gamle testamentet står det blant annet: Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik. (Ordsp 10,4), Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte. (Ordsp 19,15) og Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis! (Ordsp 6,6). I Forkynneren kapittel 10, vers 18 lyder: Når dovenskap rår, siger bjelkene ned, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset.

På norsk oversettes ofte den sjuende av katolisismens sju hovedsynder, begrepet acedia, med ordet «latskap». Det greske acedia er satt sammen av ord som tilsammen betyr «ikke bry seg» og kan like gjerne oversettes med livslede, likegyldighet, apati, sløvhet og treghet. Pave Gregor den første (540-604) så på acedia som en alvorlige synd av moralsk karakter som fører til åndelig død og dermed brudd med Gud. Teologene knyttet denne synden nært til tristitia, «tristhet», som mange betraktet som samme last. Melankoli, følelsesløshet ved depresjon, ble imidlertid regnet som en sykdom.

Middelalderens lære og klostermoral om de sju dødssyndene ble forlatt i protestantisk teologi. Forakten for latskap og kravet om høy arbeidsmoral lever likevel videre i lutheranismen, godt underbygget av sitatene fra Bibelen. Dette er særlig tydelig innen pietismen.

Latskap og arbeidsliv

Slaraffenland malt av Pieter Bruegel den eldre i 1567. Slaraffenland var i middelalderens folketro et paradisliknende fabelland der menneskene kunne leve i behagelig latskap og få alt de ville ha uten å jobbe.

Enkelte mener en del av sykefraværet i norsk arbeidsliv skyldes latskap og bevisst giddeløshet. Tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen holdt i 1989 en berømt tale der han karakteriserte ugifte mødre og nordlendinger som uhøflige unnalurere og bortskjemte latsabber som misbruker sosiale støtteordninger.^{[trenger referanse]}

«Latskap» som symptom på sykdom

Noen sykdommer eller fysiologiske tilstander, for eksempel fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, depresjon, hyperthyreose, hypotensjon eller det som kalles på engelsk «motivational deficiency disorder», har som symptomer apati, viljeløshet, fysisk og psykisk tretthet, letargi, som ofte blir ansett for å være tegn på latskap av omgivelsene.

Forskere fra University of California i USA hevder at inaktivitet kan være genetisk betinget.

Se også

• Apati
• De syv dødssyndene
• Hedonisme
• Slaraffenland
• Prokrastinering, «utsettelsesatferd»

Eksterne lenker

• Adjektivet «lat» forklart i Svenska Akademins ordbok (på svensk)
• Adjektivet «lad» forklart i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
• Tiltak mot latsabber på jobben

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.