Lasergravering
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Lasergravering er en metode for gravere for eksempel skilt.
Gasslaser
[rediger | rediger kilde]Mediet er her en gass eller gassblanding, ofte i et langt glassrør. Gassen blir elektrisk ledende ved høy temperatur og varmes opp (eksiteres) ved at det sendes strøm gjennom den. Strømmen kan enten være likestrøm mellom elektroder inne i røret, eller høyfrekvent vekselstrøm koblet kapasitivt via plater lagt utenpå røret. Gasslasere med høy effekt kjøles ved at gassen strømmer gjennom røret til et kjøleaggregat og tilbake til røret.
Til bearbeiding av materialer er CO2-laseren så godt som enerådende blant gasslasere. Den har også størst utgangseffekt.
Faststofflaser
[rediger | rediger kilde]Mediet er her en stav av et gjennomsiktig krystallinsk materiale. I de første laserne var det en rubinstav. Disse leder ikke strøm og må eksiteres, eller pumpes med lys som absorberes i staven. Det vanligste er å bruke kraftige blitzlamper som fokuseres på staven. Det kommer da ut en puls med laserlys for hvert blitz. Kontinuerlig lys er også mulig med intense, høytrykks gassutladningslamper, men utgangseffekten må da være lavere. Et problem med lampepumping er at lampelyset er "hvitt", dvs. inneholder et bredt bånd av bølgelengder. Bare et meget smalt bånd bidrar til pumpingen av staven. Resten er unyttig. Virkningsgraden blir derfor lav. I senere år har man derfor tatt i bruk lysdioder til optisk pumping. Disse gir hele effekten i et smalere bånd, som kan tilpasses lasermediet.
I laserbearbeiding er den såkalte Nd:YAG-laseren den viktigste faststofflaseren.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Laser engraving – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
