Hopp til innhold

Lapphund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reingjeterens viktigste redskaper var opprinnelig lapphunden, lassoen, samekniven og hyrdestaven.

Lapphund eller reingjetende vokterhund er en fellesbetegnelse for en type renavlede nordlige hunderaser med opprinnelse i den samiske kulturen, spesielt på Nordkalotten og et stykke østover inn i Russland. Hundene er opprinnelige av type og betraktes som nordlige spisshunder. De tre nordiske rasene anerkjennes internasjonalt gjennom FCI, mens den ene russiske man kjenner til kun anerkjennes av den nasjonale kennelklubben i hjemlandet.

Typen antas i hovedsak å ha innvandret til nordlige Fennoskandia sammen med samene, trolig fra områder ved eller øst og nord for Ladogasjøen.[1] Funnet av den såkalte varangerhunden viser at typen kan ha eksistert på Nordkalotten i mer enn 7 000 år,[2] men det er vanskelig å ta disse fossilene til inntekt for dagens reingjetende hunder. Siden samene opprinnelig levde av jakt og fiske regner man med at hundene de bragte med seg opprinnelig var primært jakt- og vakthunder, og bare sekundært selskapshunder. Etter hvert som samene gikk over til reindrift må hundene gradvis ha blitt tilpasset de nye behovene denne omstillingen medførte.[1]

Når det skjedde er man ikke helt sikre på. Fra den gamle sagalitteraturen vet man at Ottar fra Hålogaland, høvding og farmann mot slutten av 800-tallet, fortalte at han hadde 600 usolgte tamme rein, hvorav seks lokkerein. Lokkerein ble benyttet under fangst av villrein og skal ha vært svært verdifulle for samene. Det antyder at overgangen fra veidekultur til reindriftskultur pågikk alt på den tiden, men Røed, Bjørklund & Olsen (2018) hevder at det store skiftet trolig skjedde i løpet av det 16. og 17. århundre.[3] Det betyr at disse opprinnelige jakthundene må ha fått endret sine bruksegenskaper mot reingjetende vokterhund som en gradvis prosess over flere hundre år. Selv i dag, lenge etter at reingjeterne har fått moderne motoriserte terreng- og luftgående kjøretøy og våpen til å flytte og forsvare reinflokkene med, ser man at mange fortsatt velger å ha med lapphundene sine som hjelpere. I dag brukes imidlertid både droner, helikopter, snøscootere og ATVer når reinflokkene skal drives og samles.

Lapphundrasene

[rediger | rediger kilde]

De moderne lapphundene fikk sin nåværende utforming først fra midten på 1900-tallet og framover, selv om den svenske lapphunden ble stambokført av Svenska Kennelklubben alt i 1893.[4] Da ble den kalt nordisk spets, «en långhårig, kortsvansad lapphund», og den er rase nr. 1 i SKKs første stambok. Rasestandarden ble imidlertid først fastsatt av SKK i 1944.[4]

Ordet lapphund er sammensatt av ordet lapp, en utdatert og nedsettende betegnelse på samene, som hundene har sitt opphav hos. Et mindre nedsettende begrep, er reingjeterhunder.

Finska Kennelklubben fastsatte den første rasestandarden for lapsk vallhund alt i 1945. På 1950-tallet ble det imidlertid klart at typen besto av to distinkte varianter og utover på 1960-tallet ble de to typene delt; en korthåret og litt kraftigere og større type, og en langhåret litt mindre og spinklere type. Det ble da avlet etter begge linjene. Den korthårede beholdt navnet lapsk lapphund, mens den langhårede først fikk navnet lapphund i 1967,[5] men fra 1993 ble den hetende finsk lapphund.[5] De to rasene fikk sine selvstendige rasestandarder i 1966, og året etter ble begge anerkjent av FCI.[6]

I likhet med de fleste rene brukshunder, har reingjetere i mindre grad vært opptatt av NKKs rasestandarder og i større grad avlet sine hunder etter typens reingjetende egenskaper. Man kan derfor ikke anta at dagens tjenestegjørende reingjeterhunder er rasehunder etter NKKs standard, men opprinnelige brukshunder med en praktisk blanding av arvelige egenskaper.

I hvilken grad NKK-godkjente og utstillingsavlede lapphunder har beholdt sine reingjetende egenskaper og benyttes til gjeting av rein er uvisst for de tre nordiske rasene, men bruksegenskapene ellers regnes som svært gode. Noen bruker også NKK-godkjente rasehunder til jakt, inkludert til villsvinjakt og elgjakt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Manker, Ernst (1966). Ekonomisk renskötsel: godkänd av Kungl. Lantbruksstyrelsen : en kursbok från LTK (på svensk). Stockholm. s. 175–186. 
  2. ^ Simonsen, Povl (1961). Fund og udgravninger på fjordens sydkyst - Varanger-funnene II. Tromsø: Universitetsforlaget. 
  3. ^ Røed, K. H., Bjørklund, I., & Olsen, B. J. (2018). From wild to domestic reindeer–Genetic evidence of a non-native origin of reindeer pastoralism in northern Fennoscandia. Journal of Archaeological Science: Reports, 19, 279-286. https://doi.org/10.1016/j.jasrep.2018.02.048
  4. ^ a b SKK (2008) Sveriges hundraser. Svenska Kennelkubben, publ. juni 2008. Besøkt 2021-06-12
  5. ^ a b NLK (2013) Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund. Versjon 1. Norsk Lapphundklubb, desember 2013. Besøkt 2021-06-18
  6. ^ Svenska Kennelkubben (2021) Hundrasguiden: Finsk lapphund. Besøkt 2021-06-12

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata