Lørdag (roman)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Lørdag | |||
|---|---|---|---|
| orig. Saturday | |||
| Forfatter(e) | Ian McEwan | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Utgitt | 2005 | ||
| Originalutgave | 2005 | ||
| Norsk utgave | 2005 | ||
| Forlag | Gyldendal | ||
| Oversetter(e) | Halvor Kristiansen | ||
| Sider | 270 | ||
Lørdag er en roman av den engelske forfatteren Ian McEwan. Den utkom på forlaget Jonathan Cape i London i 2005 med tittelen Saturday, og var McEwans åttende roman. En norsk oversettelse ved Halvor Kristiansen kom ut på Gyldendal samme år. Den norske utgaven er på 270 sider.
Handling
[rediger | rediger kilde]Historia er fortalt i tredje person, men med en gjennomført personsynsvinkel. Hovedpersonen Henry Perowne er nevrokirurg ved et offentlig sykehus i London. Han bor sammen med kona Rosalynd og den sytten år gamle sønnen Theo i en romslig leilighet i den mest fasjonable delen av strøket Fitzrovia i det sentrale London. På nåtidsplanet spenner historia over et tidsrom på ett døgn, fra han står og ser ut av soveromsvinduet på den nattstille byen tidlig på morgenen 15. februar 2003, til han kommer hjem fra en større operasjon ett døgn seinere.
Romanens korte historietid tillater både lange tilbakeblikk på hovedpersonens tidligere liv, så vel som et adstadig tempo på nåtidsplanet. En kjøretur gjennom Londons gater berettes i detalj; det samme gjør en squashkamp mot kollegaen Strauss. Ikke minst dveles det ved ulike nevrokirurgiske inngrep både i fortid og nåtid – McEwan besøkte over en periode på to år bl.a. National Hospital of Neurology and Neurosurgery for å sette seg inn i faget.
15. februar 2003 var ikke en helt vanlig dag i London – det var dagen da de store demonstrasjonene mot den tilstundende Irak-krigen gikk av stabelen i Hyde Park. Disse danner et politisk bakteppe for handlinga, idet ingen av romanpersonene kan la være å ta stilling til hvilke former kampen mot internasjonal terrorisme bør ta. Sjøl er Perowne en tviler; vennskapet med en iraker som har lidd under Saddam Husseins terrorregime har gjort han tilbøyelig til å gi Tony Blair rett i at regimet må fjernes. Her møter han heftig motbør fra dattera Daisy, som har deltatt i demonstrasjonene. På den andre sida synes han at amerikaneren Strauss har et altfor enkelt syn på nødvendigheten av å gå til krig.
De demonstrerende folkemengdene i Londons gater denne dagen får også en mer håndfast virkning på Perownes liv. En misforståelse på grunn av omdirigering av trafikken fører til en kollisjon med kjeltringen Baxter. I den etterfølgende diskusjonen om skyldsspørsmålet føler Baxter at han har tapt ansikt, og det får uante konsekvenser. Det viser seg at Baxter lider av den for nevrokirurgen Perowne velkjente Huntingtons sykdom, noe som gjør han til et totalt uberegnelig menneske. Når han seinere på kvelden oppsøker Perowne og familien i leiligheten for å ta hevn, får den vellykka legen som tror seg å ha kontroll på tilværelsen, erfare hvor kort avstanden er mellom orden og kaos.