Léon Bérard
| Léon Bérard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1876[1][2][3][4] Sauveterre-de-Béarn | ||
| Død | 24. feb. 1960[4] (84 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, skribent, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Institut Catholique de Paris | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie française (1934–1960) (erstatter: Camille Jullian, erstattet av: Jean Guitton)[5] Académie de Béarn | ||
| Utmerkelser | Kjede av Den hvite løves orden (1923)[6] | ||
Léon Bérard (født 6. januar 1876 i Sauveterre-de-Béarn i departementet Basses-Pyrénées i Frankrike, død 24. februar 1960 i Saint-Étienne) var en fransk politiker, jurist[7] og ambassadør for Vichy-regimet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig virke
[rediger | rediger kilde]Etter juridiske studier i Paris promoverte Bérard i 1900 og ble advokat. Fra 1904 til 1908 var han borgermester i sin hjemby. I 1907 ble han innvalgt i generalatet for kanton Sauveterre, og beholdt sin plass der til 1940. I 1910 stilte han med fremgang til valg til det franske deputertkammer, og var medlem av forskjellige republikanske fraksjoner.
Fransk minister og senator
[rediger | rediger kilde]Bérard var minister for offentlig instruksjon i 1919 og fra 1921 til 1924, og justisminister fra 1931 til 1932. Han ble innvalgt i Académie française i 1934.
Bérard var kraftig imot esperanto, som han anså som et redskap for internasjonalisme og potensiell rival til fransk som diplomatiets språk.[8] Som minister for offentlig instruksjon forbød han undervisning i eller fremme av esperanto i offentlig skole, og hadde også en viktig rolle i forkastelsen av esperanto i Folkeforbundet som internasjonalt hjelpespråk.[9]
I hans tid som senator ble han tidlig i februar 1939 bedt av Édouard Daladier til å dra til Burgos, den gang kontrollert av de spanske nasjonalister under den spanske borgerkrig som var i ferd med å bli vunnet av nasjonalistene, om å sikre en traktat med Francos Spania. Frankrike hadde tidligere gitt tentativ støtte til republikanerne, men var nå nødsaget i å inngå avtaler med den seierrike nasjonalistregjering vedrørende flyktninger fra regionen Katalonia. Mer enn 400.000 flykninger var strømmet inn i sørøstre Frankrike siden begynnelsen av 1939.[10] Bérard-Jordana-avtalen ble undertegnet 25. februar 1939 og innevarslet fransk anerkjennelse av den francoistiske regjering i Spania. Kort tid etter anerkjente Storbritannia (27. februar (og USA (7. april) også Francos regjering.[11] Philippe Pétain ble fransk ambassadør til Spania og så til avtalens implementering.[12]
Den 10. juli 1940 stemte han for bemyndigelsen av Pétain om å utarbeide en ny forfatning.
Ambassadør til Den hellige stol
[rediger | rediger kilde]Fra november 1940 var han ambassadør for Vichy-regimet til Den hellige stol. Han holdte regjeringen jevnlig informert om Vatikanets tankegang i møte med krigen i Europa. I en rapport av 22. februar 1941 understreket han at «Den hellige stol ser en grunnleggende, prinsipielt uovervinnelig motsetning mellom Kirkens lære og den som nasjonalsosialismen er inspirert av», og den 21. august 1941 rapporterte han denne bemerkning fra Pave Pius XII: «Jeg frykter Hitler enda mer enn Stalin».[13]
Da han fikk instruks om å spørre om sannsynlige reaksjoner fra Vatikanet angående jødenes status den 2. juni 1941, svarte han i en rapport fra 2. september 1941 at kirken hadde fordømt rasisme, men at den ikke ville bestride fransk lovgivning, ettersom den ikke kom med noen restriksjoner knyttet til ekteskap. Men ingen dokumenter fra Vatikanets arkiver bekrefter Bérards versjon av den samtale Bérard formidlet til sine overordnede - Vatikanet var ganske kritisk innstilt.[14] Bérard var ikke tillatt å begi seg ut på italiensk territorium i Roma, og delegerte i 1943 den reelle styring av ambassaden til sin attaché François de Vial, som ikke bare var den eneste franske diplomat der med bevegelsesfrihet men dermed også hadde mer frihet til å forsvare Frankrikes interesser. Bérard ble på sin post til august 1944.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1946 vendte han tilbake til Frankrike, men tok ikke mer del i det politiske liv. Han beskjeftiget seg med sitt forfatterskap, sin advokatvirke og i Académie française.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Leon Berard, Munzinger IBA 00000008866, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=leon;n=berard;oc=3[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sycomore, oppført som Léon, Félix, Joseph, Louis Bérard, Sycomore-ID 650, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12903149b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID leon-berard, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bérard, Léon (1876–1960). Bibliothèque nationale de France
- ^ Edmond Privat (1927) Historio de la lingvo esperanto, Internacia Esperanto Instituto, s. 141.
- ^ Edmond Privat (1927) Historio de la lingvo esperanto, Internacia Esperanto Instituto, ss. 148–149.
- ^ Catala, Michel (1997). «L'ambassade de Pétain (mars 1939 - mai 1940)». Vintième Siècle. Revue d'Histoire. 55: 29–42. JSTOR 3770543. doi:10.2307/3770543.
- ^ Osmanczyk, Edmund J. (1990). «Berard-Jordan Agreement, 1939». The Encyclopedia of The United Nations and International Relations
(2nd utg.). Bristol: Taylor and Francis. s. 92. ISBN 0850668336.
- ^ Catala, Michel (1997). «L'ambassade de Pétain (mars 1939 - mai 1940)». Vintième Siècle. Revue d'Histoire. 55: 29–42. JSTOR 3770543. doi:10.2307/3770543.
- ^ Yves-Marie Hilaire: [https://fr.zenit.org/2002/02/26/quand-pie-xii-redoute-hitler-plus-que-staline/ «Quand Pie XII redoute Hitler plus que Staline!» zenit.org, 26. februar 2002
- ^ ADSS vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», Libreria Editrice Vaticana 1974, s 32-33.
