Læringsmiljø
Læringsmiljø er et begrep som i den norske undervisningssektoren brukes om summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse.
Ifølge Læringsplakaten, som ble introdusert som en del av Kunnskapsløftet 2006, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven kapitel 9a).
Elevundersøkelser og annen forskning tyder på at læreren har avgjørende betydning for læringsmiljøet.[1]
Læringsmiljø i universitets- og høgskoleloven
[rediger | rediger kilde]Hva er læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Læringsmiljø er i universitets- og høgskoleloven § 4-3 (4) definert som følger:
Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.[2]
Ulike former for læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Psykososialt læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Forarbeidet får frem at det psykosiale læringsmiljø handler om mellommenneskelige forhold, hvor samhandling og trivsel er to viktige moment opp mot psykosiale læringsmiljø:[3]
«Det psykososiale læringsmiljøet dreier seg om de mellommenneskelige forholdene, der trivsel og samhandling står sentralt. Det psykososiale læringsmiljøet utgjøres av en rekke faktorer knyttet til studiet, medstudenter og institusjonen.»
Det kan være forhold som påvirker det psykosiale læringsmiljø som institusjonen ikke har ansvar for, i hovedsak mobbing og trakassering som har skjedd et annet sted enn selve institusjonen(studentforeninger, rene private forhold). Forarbeidet får frem at instutisjonen, i slike tilfeller, fortsatt vil ha et ansvar for å gi de involverte inviduell tilrettelegging. [3]
«Det psykososiale læringsmiljøet påvirkes også av faktorer institusjonene ikke kan ha ansvar for. Institusjonene har likevel et ansvar for å legge til rette for at den enkelte student skal ha mulighet til å tilegne seg den kunnskapen og oppnå det læringsutbyttet som forventes i utdanningen, jf. også vurderinger om individuell tilrettelegging etter § 10-5.»
Fysisk læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Forarbeidet får frem at det fysiske læringsmiljøet skal være universelt utformet, det vil si at de fysiske omgivelsene skal kunne brukes av flest mulig:[3]
«Det fysiske læringsmiljøet inkluderer bygninger og omgivelser, og krever at hovedløsningen skal være slik utformet at det kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. I dette ligger også krav til universell utforming av byggverk, jf. § 10-2.»
Pedagogisk læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Forarbeidet får frem at det pedagogiske læringsmiljøet handler om selve undervisningen, vurderingen og hvordan dette utføres:[3]
«Det pedagogiske læringsmiljøet omfatter utforming av læringsmål, form og innhold for et studieprogram eller emne, slik som valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer, og hvordan det faglige innholdet ellers presenteres. Kravene til læringsmiljø er ikke ment å innskrenke institusjonene og den enkeltes faglige frihet og ansvar etter § 2-2.»
Organisatorisk læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Forarbeidet får frem at organisatorisk læringsmiljø handler om selve organiseringen av utdanningen, og hvordan en arbeider med å få et godt læringsmiljø:[3]
«Det organisatoriske læringsmiljøet handler blant annet om hvordan utdanningene er organisert og hvordan arbeidet med læringsmiljøet gjøres. »
Digitale læringsmiljø
[rediger | rediger kilde]Forarbeidet får frem at det digitale læringsmiljø omhandler bruk og utvikling av IKT-systemer (canvas,email) opp mot det pedagogiske læringsmiljøet:[3]
«Det digitale læringsmiljøet handler om bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde. »
Varslingsrett
[rediger | rediger kilde]Retten til å varsle om kritikkverdige forhold, er definert i universtitet og høgskoleloven § 4-3 b:
En student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen. Gjengjeldelse mot studenten som varsler, er forbudt.".[4]
Forarbeidet sier ingenting om paragrafen, slik at en må legge arbeidsmiljølovens forarbeid for liknende paragraf til grunn. Utover at man kan velge om man vil varsle skriftlig eller muntlig, kan man fremsette et anyonym varsel:
Det gjelder ingen formkrav for å varsle, og både muntlige og skriftlige ytringer om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleiers virksomhet regnes som varsel. Anonyme varsel omfattes også.[5]
Kritikkverdige forhold er forklart gjennom et tidligere forarbeid:
Dette betyr at for det første omfattes straffbare forhold (økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, vold, brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, osv). For det andre omfattes andre ulovlige forhold som ikke er straffbare. For det tredje omfattes antakelig brudd på andre etiske normer.[6]
Det betyr at hvis en har rimelig grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart, eller at relevante lover eller etiske retningslinjer er brutt, så anses det som kritikkverdige forhold,
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hilde Larsen Damsgaard: Når hver time teller : Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Cappelen akademisk forl. Oslo 2007. 308 s. ISBN 978-82-02-27055-1
- ^ «Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 5. juni 2024.
- ^ a b c d e f Kunnskapsdepartementet (16. juni 2023). «Prop. 126 L (2022–2023)». Regjeringen.no. Besøkt 13. februar 2025.
- ^ «Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. juni 2024.
- ^ «Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)». Regjeringen.no. Arbeids- og sosialdepartementet. 5. april 2019. Besøkt 5. juni 2024.
- ^ «Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)». Regjeringen.no. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 9. juni 2006. Besøkt 5. juni 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Hattie: Visible Learning. A syntheses of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge 2008. 392 s. ISBN 978-0-415-47618-8
- Gunn Imsen: Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget 2005.
- Thomas Nordahl: En skole – to verdener : et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Pedagogisk forskningsinstitutt, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo 2000. 389 s.