Kvernsteinsbruddene i Hyllestad
Kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane er det eldste og et av de største produksjonsområdene for kvernsteiner i Norge med 367 registrerte steinbrudd. Forutsetningen for kvernsteinsproduksjon var bergarten granatglimmerskifer; her er Hyllestad-steinens sammensetning unik blant kvernsteinstypene i Norden, med sin sammensetning av muskovitt, kyanitt, granat og staurolitt.[1] Steinbruddene ligger fra strandsonen langs Åfjorden og opp til ca. 200 moh, men de aller fleste ligger mindre enn en km fra sjøen og nærmeste utskipningshavn. Produksjonen av kvernstein går tilbake til vikingtid, ca. 800-tallet.
I nyere tid ble krutt tatt i bruk ved utvinning, og siste kvernstein ble hentet ut i 1929.[2] I vikingtid og middelalderen ble kvernsteinene formet og hogd ut direkte fra fast fjell. I Hyllestad ble det brukt spisshakke, mens hammer og meisel ble hentet frem når emnet skulle brytes løs fra fjellet.[3]
I flere av steinbruddene står det fortsatt igjen kvernsteiner som aldri ble løst fra berget. Den storstilte produksjonen har siden vikingtiden bidratt til å endre det opprinnelige landskapet. Flere steder ligger steinbrudd og hauger med produksjonsavfall så tett at det opprinnelige landskapet ikke lenger er synlig. To utskipningshavner er også registrert. Der ligger store mengde kvern- og ballaststeiner i sjøen, til minne om lasting og lossing. Til sammen utgjør alle sporene i kvernsteinslandskapet et unikt og omfattende kulturminne med spor etter en mer enn 1 200 år gammel bergverksvirksomhet. Fra 1600-tallet og fremover begynte produksjonen i Hyllestad å avta.
Produktene fra Hyllestad
[rediger | rediger kilde]Hovedproduktet fra Hyllestad var kvernsteiner til håndkverner. Håndkverna bestod av en roterende overstein med håndtak av tre og en fast understein, og oversteinen ble dreiet med håndkraft. Ved maling av korn ble kornet tømt ned i kvernøyet på oversteinen, og melet rant ferdig ut i ytterkant av kvernsteinene. Disse ble produsert for allmuen. I middelalderen hadde kvernsteinsbruddene fått et utvidet produktspekter. I tillegg til kvernsteiner for håndkverner ble også møllesteiner for vannmøller, steinkors[5] og gravheller produsert. Steinkorsene fra Hyllestad finner vi i dag igjen langs kysten av både Sogn og Fjordane og Rogaland. Steinkors og gravheller var trolig bestillingsverk, produsert for samfunnseliten.
Handel og distribusjon
[rediger | rediger kilde]Proveniensundersøkelser viser at kvern- og møllestein fra Hyllestad hadde en vid distribusjon som del av et internasjonalt handelsnettverk i vikingtid og middelalder. Flere forliste kvernsteinslaster med kvernsteiner og møllesteiner fra Hyllestad er registrert langs norskekysten; i 1990 ble hele 500 kvernsteiner hentet opp fra et skip som en gang sank sør i Alverstraumen.[6] Hyllestadsteinene ble eksportert over stort sett hele Norge, men også til Sverige, Danmark, Nord-Tyskland og Vesterhavsøyene. Distribusjonen startet i slutten av vikingtid, ca. 950, med en økning inn i middelalderen, da med Bergen som viktig stapelhavn. I Skåne og nordøstlige deler av Danmark er kvernsteinene fra Hyllestad nærmest enerådende. Steinene finnes også i Hedeby/Schleswig og Vesterhavsøyene, men noe sjeldnere.
Kvernsteinsparken
[rediger | rediger kilde]Kvernsteinsparken er etablert innenfor produksjonslandskapet i Hyllestad, som et visningsområde med fokus på formidling av kvernsteinshistorien. En sti er lagt gjennom kvernsteinslandskapet der steinbrudd med spor etter uttak av kvernstein og møllesteiner og enorme hauger med produksjonsavfall ligger tett i tett. I utkanten av steinbruddene er det etablert et aktivitetsområde der besøkende kan få demonstrert og selv prøve forskjellige aktiviteter som steinhogging, maling av korn med håndkvern og å arbeide i smien. To laster med kvernsteiner fra gamle skipsforlis er stilt ut i Kvernsteinsparken som ble åpnet i 2002 av dronning Sonja.
Kvernsteinsbruddene i Hyllestad som verdensarv
[rediger | rediger kilde]Kvernsteinsbruddene i Hyllestad er, sammen med skipshaugene i Vestfold, nominert til UNESCOs verdensarvliste. De inngår som Norge sitt bidrag i en transnasjonal serienominasjon: Viking Age Sites in Northern Europe, «vikingetidssteder i Nordeuropa».
I Hyllestad har man i 1990-åra drevet et forskningsprosjekt på hogging av kvernstein, for å gjenskape teknikken slik det ble gjort den gang da steinen ble hugget ferdig ut av fjellet. Prosjektet var et samarbeid med Håndverksregisteret på Maihaugen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Heldal og Bloxam: NGU-rapport om Hyllestadbruddet, 30. mars 2008 (s. 7)
- ^ Tom Heldal: «Hyllestad», quarryscapes.no
- ^ Heldal og Bloxam: NGU-rapport om Hyllestadbruddet, 30. mars 2008 (s. 31)
- ^ Forvaltnings- og utviklingsplan for kvernsteinslandskapet i Hyllestad. s. 23
- ^ Steinkrossen i Korssund (fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- ^ Hermund Kleppa: «Kvernsteinen på kvernaflu», fylkesarkivet.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Irene Baug 2002: Kvernsteinsbrota i Hyllestad. Arkeologiske punktundersøkingar i steinbrotsområdet i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Bergverksmuseet. Skrift nr. 22. Kongsberg.
- Irene Baug 2013: Quarrying in Western Norway. An archaeological study of production and distribution in the Viking period and the Middle Ages. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.
- Carelli, P. and Kresten, P. 1997: Give us this day our daily bread. A study of Late Viking Age and Medieval Quernstones in South Scandinavia. Acta Archaeologica, 68, 109–137.
- Tom Heldal og Elisabeth Bloxam 2008: Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad. NGU Rapport 2007.079.
- tor grenne, Tom Heldal, Gurly B. Meyer and Elisabeth Bloxam 2008: From Hyllestad to Selbu: Norwegian millstone quarrying through 1300 years. Geology of Society. Geological Survey of Norway Special Publication (Norges geologiske undersøkelse): 47-66. Trondheim.
- Astrid Waage 2005: Kvernsteinsdrifta i Hyllestad. Fortidsvern 2005:2 .
- Arild Marøy Hansen 1991: Kverna som maler på havets bunn. Sjøfartshistorisk årbok 1991.