Kustodiet for Det hellige land
Kustodiet for Det hellige land (latin: Custodia terrae sanctae) er fransiskanerordenens organisatoriske territorialenhet i Det hellige land i noe vid forstand. Området var til å begynne med bare en del av den fransiskanske misjonsprovins for Det hellige land, da forstått som å dekke et vesentlig større felt i det østlige Middelhavsområde. Fra 1517 er det blitt utskilt som en egen ordensprovins (men med betegnelsen kustodium). Kustodiet for Det hellige land, som har hovedkvarter i gamlebyen i Jerusalem, omfatter ved siden av Israel og de forskjellige palestinske områder også fransiskanernes virkeområder i Libanon, Syria, Jordan, deler av Egypt, Kypros og Rhodos.
Etter at Korsridderne var fordrevet fra Levanten ble fransiskanerne de første representanter for den katolske kirke som igjen kunne slå seg ned i Palestina. Det lyktes dem å utvirke tillatelse fra sultanen i Egypt til å føre tilsyn med (custodire) en rekke av kristenhetens hellige steder i området.
Kustodiet fikk særlig betydning da pave Klemens VI i 1342 gav fransiskanerne i oppdrag å representere den latinske kirkes interesser ved de hellige steder. Frem til 1800-tallet var fransiskanerne den eneste vestlige katolske orden som virket i området, og frem til Patriarkatet Jerusalem ble gjenopprettet i 1847 var så å si alt katolsk arbeide i området oppbygd og ført tilsyn med av fransiskanerne.
Til å begynne med omfattet tilsynet/kustodiet Nadverdssalen (fra 1333) på Sionberget, den latinske delen av Gravkirken i Jerusalem (fra 1342) og Fødselskirken i Betlehem (fra 1347). I løpet av århundrene kunne de erverve en rekke andre historiske kristne steder og bygge kirker der. Og særlig fra 1800-tallet ble dette arbeidet ledsaget med arkeologiske utgravninger.
Kustodiet hadde også i oppgave å drive eller føre tilsyn med pilegrimsherberger, skoler, vitenskapelige institutter og sosiale innretninger for den stedlige katolske befolkning.
Kustodiet fører i dag tilsyn med de følgende steder i Det hellige land:
- Gravkirken i Jerusalem (sammen med andre trossamfunn)
- Fødselskirken i Betlehem (sammen med andre trossamfunn)
- Melkegrotten i Betlehem
- Kirken St. Peters hus i Kafarnaum
- Forklarelseskirken på Taborfjellet
- Bryllupskirken i Kana
- en kirke i Betania
- Primatskirken i Tabgha
- Brødets og fiskenes kirke i Tabgha
- Kirken Dominus flevit på Oljeberget i Jerusalem
- Kirken Pater noster i Jerusalem
- Bebudelsesbasilikaen i Nasaret
- Marias grav i Kedrondalen
- Folkeslagenes kirke i Getsemanehaven
- Getsemanegrotten i Getsemanehaven
- Via Dolorosa i Jerusalem.
Kustodiet driver også Studium Biblicum Franciscanum, et forlag, og Christian Information Center i Jerusalem.
En viktig bestanddel av Kustodiet er Terra Sancta-skolene i Israel og de palestinske områder, og en hver i Jordan, Libanon og Kypros. Slike skoler finnes blant annet i Nasaret (college), Betlehem (college for gutter, middelskole for jenter), Jerusalem (High School for gutter, middelskole for jenter), Jeriko, Jaffa (atskilte gutte- og pikeskoler) og Ramleh. Disse skolene er åpne for elever fra alle religioner og samfunnslag; slik sitter det i enkelte skoler jøder, kristne og muslimer side ved side i klasserommene. Finansieringen sikres dels av Kustodiets midler, dels av gaver, dels av tilskudd fra stat eller kommune. Der disse midlene ikke strekker til er det nødvendig med skolepenger, selv om man da søker å frita de sosialt svakeste, såsom storparten av elevene i de palestinske områder.
For å bøte på særlig de kristne palestinernes kår har Kustodiet blant annet bygd sosialboliger i Betfage ved Betlehem for barnerike familier.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (es) Offisielt nettsted
- (en) Custodian of the Holy Land – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
