Kunstig skalleforming

Maleri av Paul Kane fra omkring 1850 som viser et spedbarn hos chinook-indianerne som får hodet flatklemt i en cradle board, tradisjonell indiansk komse, og en voksen «flatpanne» som har fått samme behandling. Skallen hos spedbarn er naturlig myk for å lette fødselen.

Kunstig skalleforming, også omtalt som skalledeformasjon, kraniedeformering og liknende, er en varig og villet deformering av hodeskaller hos levende mennesker. Slik kroppsmodifikasjon har forekommet i ulike kulturer, blant annet i sentrale deler av Afrika, i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Midtøsten og India.

Ved hjelp av fastbundne klemmebord, reiving med stramme hodebandasjer og andre metoder har en forlenget og forflatet de plastiske kraniene hos spedbarn, eller formet dem i kjeglefasong. Asymmetriske deformasjoner kan også ha oppstått naturlig hos omreisende nomadefolk som har båret nyfødte fastbundet med hodet stramt festet over lang tid.

Bakgrunn og utbredelse

Eldre person fotografert sist på 1800-tallet med déformation toulousaine, en tradisjon med stram hodebinding og kranieforming blant barn og unge i visse provinser av Frankrike. Skikken skal ha blitt påvirket av frenologiens lære om at hodeformen påvirker intelligensen.

Foto: Muséum de Toulouse

Skalleplatene hos nyfødte har stort mellomrom med mykt bindevev, såkalte fontaneller, for at det store hodet skal kunne lirke seg gjennom morens bekken under fødselen. Denne formbarheten holder seg de første levemånedene, og skalleforming har derfor vanligvis blitt utført på barn fra de er omkring én måned gamle og et halvt år framover. Det skal ikke være meldt om tydelige tegn på at inngrepene har svekket den mentale kapasiteten, og det er uvisst om kraniedeformitetene har påvirket hjernefunksjonene hos friske personer.^{[trenger referanse]}

Det eldste kjente eksempelet på kunstig skalleforming er fra en neandertaler fra omkring 43 000 fvt. som er funnet i Shanidar-hula i Irak.^{[trenger referanse]} Den første skriftlige omtalen finnes hos grekeren Hippokrates som omkring 400 fvt. beskriver macrocephali, «lang- eller storskaller» oppkalt etter praksisen med skalleforming.^{[trenger referanse]} Kranieforming har ellers forekommet blant annet hos kongelige og prester i det gamle Egypt, hos indianere i nazca-, inka- og maya-kulturene, hos stammefolk i Kongo og Sentral-Afrika, i sørøstre deler av Europa i folkevandringstiden og blant enkelte landsbyboere i Frankrike på 1800-tallet.^{[trenger referanse]}

Hodeforming har vært en markering av sosial status og gruppetilhørighet og et skjønnhetsideal; i kulturer der en har båret vannkrukker på hodet, kan svulmende bakhoder og spisse, kjegleformede isser ha vist at personene kun hadde hodet til pynt.

Forbigående misforming av kranier kan også forekomme i forbindelse med selve fødselen, for eksempel etter bruk av fødselstang. Vedvarende kraniedeformiteter kan oppstå som følge av hydrokefali («vannhode»), mikrokefali (microcephali), oksykefali («tårnkranium») og annet.

• 
  Ekstrem deformering av hodeskalle med flat panne og kjegleformet isse tidlig i nazcakulturen i Peru omkring år 100–200.
• 
  Mann fra New Britain i Papua Ny-Guinea med kunstig formet kranium tidlig på 1900-tallet.

  Foto: Parkinson: Dreissig Jahre in der Südsee, 1912/Customs of the World
• 
  Fransk kvinneskalle fra 1905 som eksempel på déformation toulousaine eller déformation normande («deformasjon fra Toulouse eller Normandie»), fransk skalleforming i første halvdel av 1800-tallet etter bruk av stramt hodebånd som barn.

Se også

• Fotbinding, fotsnøring
• Kroppsmodifikasjon
• Flathead (Bitterroot Salish, «flatpanner»), indianerstamme i dagens Montana i USA

Eksterne lenker

• (en) Artificial cranial deformation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om deformert skalle funnet i Mexico