Kulturelle studier

Kulturelle studier eller kulturstudier (engelsk Cultural studies (CS)) er en forskningstradisjon innen medievitenskap. Det er ikke en akademisk/vitenskapelig skole, ikke et klart avgrensa emne/studieobjekt eller en klart definert metodologi. Tradisjonen er opptatt av å studere kultur som meningssystem og knytter ofte dette opp til makt og politikk. Tradisjonene bruker ofte kvalitative forskningsmetoder .

Kulturelle studier-perspektivet har vært veldig viktig for publikumsforskning og kommunikasjonsanalyse de siste 15–20 årene, selv om den marxistiske tenkemåten har bleknet noe. Blant de viktigste bidragene har vært modellen «koding-dekoding.».

Teorigrunnlag

Det teoretiske grunnlaget til kulturelle studier-tradisjonen er komplisert og abstrakt, men har sin grunnlag i humaniora og samfunnsvitenskap. Tradisjonen kombinerer gjerne ulike teorier, og spesielt semiotikk (tegnlære), diskursanalyse og psykoanalyse har vært viktige grunnlag for kulturelle studier-forskere. Kulturstudier bygger også videre på Frankfurterskolens ideer om makt og det klassedelte samfunn.

Utvikling

I 1970-årene oppsto kulturstudier ved Centre for Contemporary Cultural Studies ved Universitetet i Birmingham, som ble ledet av teoretikeren Stuart Hall. Perspektivet var veldig inspirert av marxisme og Frankfurterskolens kritikk av kulturindustrien. Elemtenter som publikums samfunnsklasse, kjønn, sosiale bakgrunn og andre kontekstuelle elementer var viktig. Kulturstudier-forskere interesserer seg for kulturen, og spesielt samtidskulturen. Man interesserer seg for hvordan man gjør hverdagslige enkelthandlinger i forskjellige kulturer og hvorfor man utfører dem. Alt som kan sies å være en del av kulturen slik som film, fotografi, hårfrisyrer og klesmoter, leses og tolkes på samme måte som en litteraturviter analyserer en litterær tekst.

Kulturstudier-forskerne utvidet kulturbegrepet ved å definere det slik at kultur ikke bare er kulturelle produkter og deres verdier, men også hvordan kulturelle produkt blir tatt i bruk i folks dagligliv. Slik undersøkte de kultur som sosial praksis, og knyttet det videre opp mot makt og politikk.

Innen denne tradisjonen ble mottakerne ansett som mer aktive, særlig i betydningen aktive fortolkere av medias budskap. Dette er nettopp essensen i Halls modell, den kjente koding-dekoding-modellen, som bør presenteres i forbindelse med Kulturstudier. Stuart Halls modell gjør kommunikasjon til noe mer komplisert enn en direkte overføring av et budskap. Hall trekker inn flere aspekter i sin modell, blant annet vektlegger han mottakerne og deres ulike forutsetninger for å motta, behandle og svare på informasjon. Meningen til budskapet dannes hos mottaker og er ikke nødvendigvis i samsvar med avsenders intensjoner. Modellen er ikke enveis og lineær i samme forstand som overføringsmodellen, men trekker inn betydningen av tilbakemelding, kontekst, kultur og ideologi.

Kulturstudier tradisjonen presenterte en skjerpet interesse for medietekstene sine betydingsstrukturer. Mange av arbeidene innenfor kulturstudier brukte Stuart Hall sin tese om innkoding og dekoding som utgangspunkt. Hall mente at senderen koder teksten på en bestemt måte som er preget av hans tid, kulturelle normer og politiske interesser, mens mottakeren på eget tilsvarende grunnlag dekoder teksten.

Se også

Litteratur

Hagen, Ingunn (1998): Medias publikum – Frå mottakar til brukar? Oslo: Ad Notam Gyldendal

Eksterne lenker