Kuai Dafu
| Kuai Dafu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1945 (79 år)Jiangsu | ||
| Utdannet ved | Tsinghuauniversitetet | ||
| Medlem av | Rødegardistene | ||
Kuai Dafu (født 13. september 1945 i fra Binhai i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina) var en ledende rødegardist i Beijing under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina.
Virke
[rediger | rediger kilde]Han ble engasjert allerede våren 1966 med å kjempe for Maos sak og skrev iherdig veggaviser om den nye revolusjonen. Da ble han først oppfattet som kontrarevolusjonær, men fordi han faktisk endte opp på den vinnende side i vårens maktkamper, endret det seg nokså raskt.
Han ledet etter kort tid rødegardistene ved Tsinghuauniversitetet i Beijing, der den toneangivende gruppe kalte seg Jinggangshan-regimentet (oppkalt etter fjellpartiet Jinggangshan som spilte en rolle i det kinesiske kommunistpartis tidlige historie). Han og hans regiment ble dirigert av Maos hustru Jiang Qing i Kulturrevolusjonsgruppen om hvilke grupperinger som skulle angripes, ikke minst de høyt oppe i det kinesiske kommunistparti. Han ble dermed et instrument i Maos maktkamp mot ekte og innbilte fiender og rivaler. Han hadde også en stund koordineringsoppgaver på nasjonalt nivå og fikk en slags heltestatus i rødegardistkretser.
Det gikk blant rødegardistene gjetord om hans konfrontasjon med og «rettssak»/kampsesjon mot Liu Shaoqis hustru Wang Guangmei i 1967. I 1972 produserte det britiske Granada TV et dokudrama basert på nedtegnelsene fra «rettssaken», med tittelen The Subject of Struggle. Senere, lenge etter kulturrevolusjonen, innrømmet Kuai at han på sin side var imponert over Wang Guangmeis standhaftighet.
Han beholdt sin maktposisjon helt til rødegardistbevegelsens inspirator Mao Zedong tok fra dem deres makt høsten 1968.
Konkret begynte tiltakene mot rødegardistene at grupper nyorganiserte arbeidere (om lag 30.000 ansatte ved 60 fabrikker i Beijing var blitt organisert i «Hovedstadens Mao Zedongs Tanker arbeiderpropagandagrupper») ble sendt til byens universiteter for å stanse urolighetene rødegardistene stor bak der. Gruppen som kom til Tsinghuauniversitetet den 27. juli 1968 ble møtt med steinkasting og skuddsalver på ordre fra Kuai Dafu. Fem medlemmer av arbeidergruppen ble drept, mange ble såret. Gruppen trakk seg tilbake.
Men dagen etter innkalte Mao Zedong personlig hovedstadens viktigste rødegardistledere til et møte i Folkets store hall. Blant studentlederne var Kuai Dafu. Mao tok fra sin side med seg Lin Biao, Zhou Enlai, Chen Boda, Kang Sheng, Jiang Qing, Lin Biaos kone Ye Qun, Xie Fuzhi, Wu De og den nye stabssjefen i Folkets frigjøringshær, Huang Yongsheng. Trass i denne storslåtte mottagelsen var dette et møte da studentene fikk høre dødsdommen over sin bevegelse. Mao sendte troppestyrker inn på mange læresteder for å skape ro, og samtidig ble sentrale rødegardister sendt «opp i fjellene og ned til landsbyene» (shang shan, xia xiang).
I desember 1968 proklamerte Mao offisielt åpningen av kampanjen «Ut på landet-bevegelsen». Kampanjen innebar at ledende rødegardister og unge intellektuelle i byene ble beordret ut på landsbygda. Tiltaket var et av flere tiltak for å flytte rødegardistene fra byene og ut på landet, der de ville forvolde mindre sosial uro. Kuai Dafu ble i desember sendt for å arbeide i en fabrikk underlagt Ministeriet for metallurgi, i den autonome regionen Ningxia Hui, langt fra Beijing. Dette området har i kinesisk historie mange ganger vært benyttet til forvisning til indre eksil. I et privat brev til Jiang Qing sommeren 1969 beskriver han at mens han skuer på fjell etter fjell, elv etter elv, innser han hvilken hjertevenn hun har vært for ham.
Han ble tillatt å vende hjem senere i 1970-årene.
I 1983 ble han dømt til 17 års fengsel. Han slo seg senere ned som forretningsmann i Shenzhen i provinsen Guangdong sør i landet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jung Chang og Jon Halliday: Mao: Den ukjente historien, Gyldendal, 2005. ISBN 82-05-35347-6
- Joseph W. Esherick, Paul G. Pickowicz og Andrew G. Walder: China's Cultural Revolution As History, Stanford University Press, 2006, ISBN 978-0804753500
- William Hinton: Hundred Day War: The Cultural Revolution at Tsinghua University, New York and London: Monthly Review Press, 1973
- Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution, Harvard University Press, 2006 ISBN 0-674-02332-3