Hopp til innhold

Kryptovalutabørs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Logoene til en rekke kryptovaluater

En kryptovalutabørs, også kjent som kryptobørs, er en virksomhet som lar kunder handle kryptovalutaer eller digitale valutaer for andre eiendeler, for eksempel konvensjonelle fiat-penger eller andre digitale valutaer. Børser kan godta kredittkortbetalinger, bankoverføringer eller andre former for betaling i bytte mot digitale valutaer eller kryptovalutaer.

Noen meglerhus som også fokuserer på andre eiendeler som aksjer, for eksempel Robinhood og eToro, lar brukere kjøpe, men ikke overføre kryptovalutaer til kryptovaluta-lommebøker. Dedikerte kryptovalutabørser som Binance og Coinbase tillater kryptovalutauttak.

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 2018 rapporterte Bloomberg News de største kryptovalutabørsene basert på volum og estimert inntektsdata samlet inn av CoinMarketCap.[1] Lignende statistikk ble rapportert på Statista i en undersøkelse av Encrybit for å forstå kryptovalutabørsproblemer. Ifølge undersøkelsen er de tre største kryptovalutabørsene Binance, Huobi og OKEX. Andre punkter i undersøkelsen inkluderte problemene som kryptovalutahandlere opplever med kryptovalutabørser og forventningene til tradere. Sikkerhet og høye handelsgebyrer er de største bekymringene.[2][3] Børsene er alle ganske nye og privateide. Flere rapporterer ikke grunnleggende informasjon som navnene på eierne, økonomiske data eller til og med plasseringen av virksomheten.[4]

Lovgivning

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det Finanstilsynet som fører tilsyn med kryptovalutabørser via en registreringsordning. Tilsynet omtaler dette som et register for selskaper som tilbyr veksling av digital valuta, der det stilles krav om at børser og vekslingstjenester overholder bestemmelsene i hvitvaskingsloven, samt kravet om kundeidentifisering. Finanstilsynet har ikke oppgaver knyttet til overvåking av andre deler av disse tilbydernes virksomhet, slik som investorbeskyttelse eller krav til rådgivning[5]. Registreringskravet må ikke forveksles med konsesjonspliktig virksomhet, slik andre finansforetak plikter å anskaffe. Innskudd er heller ikke omfattet av Norges Banks innskuddsgaranti, enda noen børser har tegnet egen separat forsikring. Ved slutten av 2024 var det 12 selskaper som hadde registrert seg for å drive kryptovalutabørs i Norge[6].

Innen 2016 oppnådde flere kryptovalutabørser som opererer i EU lisenser under EUs betalingstjenestedirektiv og EUs elektroniske pengedirektiv.[7] Det europeiske råd og Europaparlamentet kunngjorde at de vil utstede forskrifter for å innføre strengere regler rettet mot kryptovalutabørser.

I 2018 fastholdt US Securities and Exchange Commission at «hvis en plattform tilbyr handel med digitale eiendeler som er verdipapirer og fungerer som en «børs», som definert av de føderale verdipapirlovene, må plattformen registrere seg hos SEC som en nasjonal børs eller være unntatt fra registrering».[8] Commodity Futures Trading Commission tillater nå offentlig handel med kryptovalutaderivater.[9]

Blant de asiatiske landene er Japan mer imøtekommende og regelverket krever at det er behov for en spesiell lisens fra Financial Services Authority for å drive en kryptovalutabørs.[10] Kina og Korea er fortsatt fiendtlige, med Kina som forbyr bitcoin-mining og fryser bankkontoer.[11] Mens Australia ennå ikke har kunngjort sine avgjørende forskrifter om kryptovaluta, krever de at innbyggerne rapporterer sine digitale eiendeler for kapitalgevinstskatt.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «"Crypto Exchanges Are Raking in Billions of Dollars». Bloomberg. Besøkt 31. desember 2021. 
  2. ^ «Traders: biggest problems of cryptoexchanges 2018». Statista (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  3. ^ «Expectations of traders from cryptocurrency exchanges 2018». Statista (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  4. ^ «Biggest crypto exchanges 2021». Statista (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  5. ^ «Virtuelle valutatjenester». Finanstilsynet (på norsk). 31. januar 2019. Besøkt 28. februar 2023. 
  6. ^ «Finanstilsynets virksomhetsregister». Finanstilsynet. Besøkt 13. november 2024. 
  7. ^ Degeler, Andrii (7. april 2016). «Bitcoin firm bags first electronic money licence in the UK». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  8. ^ «SEC.gov | Statement on Potentially Unlawful Online Platforms for Trading Digital Assets». www.sec.gov. Besøkt 31. desember 2021. 
  9. ^ Cheng, Evelyn (7. mars 2018). «The SEC just made it clearer that securities laws apply to most cryptocurrencies and exchanges trading them». CNBC (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  10. ^ Cheng, Evelyn (23. mars 2018). «Japanese regulator warns major cryptocurrency exchange for operating without a license, bitcoin falls». CNBC (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  11. ^ Hsu, Sara. «China's Shutdown Of Bitcoin Miners Isn't Just About Electricity». Forbes (på engelsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  12. ^ «Tax treatment of cryptocurrencies in Australia - specifically bitcoin» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. september 2018. Besøkt 31. desember 2021. 
Autoritetsdata