Kristen Kvello
| Kristen Kvello | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1931 | ||
| Død | 8. sep. 1998 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, langrennsløper, langrennstrener | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Berit Aunli | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull[1] | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
Konkurrerte for  | |||
| Langrenn | |||
 Norgesmesterskapet på ski | |||
| Gull | 1952 | 4 x 10 km stafett | |
| Gull | 1953 | 4 x 10 km stafett | |
| Gull | 1957 | 50 km | |
| Bronse | 1954 | 3 x 10 km stafett | |
| Bronse | 1957 | 30 km | |
Kristen Kvello (1931–1998) var en norsk langrennsløper, langrennstrener, idrettsleder, redaktør og Senterparti-politiker. Han var også speaker på mange idrettsstevner. Som aktiv skiløper representerte han Mebondens Idrettslag, en forløper til Selbu Idrettslag, og BUL, Oslo.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Kristen Kvello ble norsk mester på 4 x 10 km stafett i 1952 og 1953 der han representerte Sør-Trøndelag Skikrets. Han utdannet seg ved Statens gymnastikkskole i 1954 og arbeidet som idrettsoffiser i fire år.[2] I 1956 gikk Kvello på det norske laget som ble verdensmestre i militært patruljeløp. Arnold Grønningen, Mikkjel Thon og Rolf Gaustad var de øvrige på det norske laget.[3] Kvello vant Storlirennet i 1956.[4]
I 1957 ble han norsk mester på 50 km. Han deltok i VM 1958 i Lahtis, der han brøt 50-kilometeren.[5] Sommeren 1958 avbrøt han karrieren som aktiv skiløper for å bli rikstrener i langrenn. Dette var første rikstrener siden Arne Rustadstuen sesongen 1939/40, og den første på helårsbasis. I 1958 var norsk langrenn langt nede med en fjerdeplass i stafett som beste resultat i VM, og det ble samlet inn penger for å satse på langrennssporten. Kvello startet trenerkarrieren med å reise rundt for å få innblikk i treningsprinsipper, han besøkte Finland og Sovjetunionen. Kvellos hadde en lun stil der han la vekt på trivsel og godt humør på landslaget.[5] Under Kvello ble resultatene forbedret, det ble medaljer i alle de tre mesterskapene landslaget hadde Kvello som trener, OL 1960, VM 1962 og OL 1964. Kvello ble etterfulgt som rikstrener av Oddmund Jensen i 1964. Under VM på ski i 1966 var Kvello NRK-kommentator sammen med Jarle Høysæter.[6]
Fra 1965 til 1969 var Kvello vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet.[7]
Fra 1977 til 1981 var Kvello redaktør for Norges Skiforbunds blad Skiidrett, og fra 1977 til 1982 var han medlem av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet.[2] Kvello var speaker på mange idrettsarrangement, blant annet på VM 1982 i Holmenkollen der hans datter Berit Aunli tok tre gull.[6]
Kvello var æresmedlem av Selbu Idrettslag.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Kvello, Kristen (1965). Ski, stjerner og ungdom. Aschehoug.
- Kvello, Kristen (1978). Skiskole med Oddvar Brå & Ivar Formo. Norges Skiforbund. ISBN 8270340901.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.royalcourt.no, tidspunkt 1997[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Kristen Kvello er død». VG. 9. september 1998. Besøkt 8. februar 2011.
- ^ KRISTEN KVELLO (1931–1998). Trøndersk Skilaug
- ^ Tidligere vinnere i Storlirennet
- ^ a b Gotaas
- ^ a b Enger, Ruth (12. februar 1982). «VM-herolden Kristen Kvello har kommentert 15 norske mesterskap: – Vi må ha løpet ihugu hele tida». Aftenposten. s. 14.
- ^ https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KRKV&tab=Biography
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gotaas, Thor (2003). Først i løypa: Historien om langrenn i Norge. Oslo: Andresen og Butenschøn. ISBN 82-7694-139-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Kristen Kvello hos Stortinget
- (no) Kristen Kvello i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør