Hopp til innhold

Krimtyskere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krimtyskere (tysk: Krimdeutsche) var etniske tyskere som ble invitert til å bosette seg på Krim som en del av den større koloniseringen i øst som hadde vart helt fra 1300-tallet (Ostsiedlung), mens til Krim begynte denne prosessen først på slutten av 1700-tallet.

Etter at Krim som en følge av Küçük Kaynarca-traktaten etter Den russisk-tyrkiske krig i årene 1768–1774 ble en del av Det russiske keiserriket etter Krim-khanatets oppløsning, ble det fra 1783 og videre framover gjennomført en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere i hele Novorossija for å svekke Krim-tatarenes stilling i området.

I årene 1805 til 1810 ble det under tsar Aleksander I etablert en rekke rene tyske bosettinger, blant annet flere bydeler i byene Simferopol og Feodosia.

De tidlige tyske bosetningene var særlig i Krimfjellene av vinbønder fra Schwaben.

Krimtyskerne ble deportert til Sibir i august 1941 med den øvrige etniske tyske befolkningen i Sovjetunionen som følge av den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni samme år. På dette tidspunktet bodde det rundt 60 000 personer av tysk herkomst på Krim. Disse fikk, sammen med andre deportere som Krim-tartarene lov til å vende tilbake etter Perestrojka fra 1988. Det anslås at det nå bor rundt 33 000 etniske tyskere i hele Ukraina,[1] hvorav antatt 3 000 på Krim.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata