Hopp til innhold

Kreklingslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kreklingslekta
Krekling
Nomenklatur
Empetrum
L.
Populærnavn
kreklingslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenlyngordenen
Familielyngfamilien
UnderfamilieEricoideae
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: skog, myr, høyfjell, tundra, lynghei, sanddyner
Utbredelse: kjølige strøk på den nordlige halvkule, men også lengst sør i Sør-Amerika og på øyer i Sør-Atlanteren
Inndelt i

Kreklingslekta (Empetrum) er en liten slekt med eviggrønne dvergbusker i lyngfamilien. Tidligere ble den sammen med to andre slekter regnet til en egen kreklingfamilie (Empetraceae).

Plantene har en krypende vekst og er rikt forgrenet. Bladene er kransstilte eller spredte; de er læraktige, linjeformede til elliptiske og helrandete. Blomstene sitter enkeltvis på korte skudd fra bladhjørnene og kan være én- eller tvekjønnede. Det er tre begerblad og tre kronblad. Blomstene er vindpollinerte. Frukten er rund, steinfruktaktig og inneholder 6–9 frø. Kreklingartene vokser i boreal og subalpin skog, myr, tundra, høyfjell, lynghei og sanddyner.[1][2][3]

Kreklingslekta er utbredt i den boreale sonen på den nordlige halvkule, men finnes også i de mildeste delene av Arktis og i fjellstrøk lenger sør. Arten Empetrum rubrum vokser lengst sør i Chile og Argentina samt på Falklandsøyene og Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren. DNA-sekvensering viser at krekling har spredt seg til den sørlige halvkule relativt nylig, i midten av pleistocen for 560 000–930 000 år siden.[4][5]

Antall arter i slekta varierer mellom ulike oversikter fra én, Empetrum nigrum, til 18 i Vassiljevs monografi fra 1961. De fleste aksepterer minst to arter, E. nigrum i nord og E rubrum i sør. I Norge har det vært vanlig å skille mellom to arter, krekling (E. nigrum) og fjellkrekling (E. hermaphroditum). Krekling i snever forstand er særbu og diploid med 2n = 26 kromosomer, mens fjellkrekling har tvekjønnede blomster og er tetraploid med 2n = 52 kromosomer. Polyploidi har oppstått ved flere anledninger, så fjellkrekling regnes ikke lenger som en gyldig art.[6]

Arter

[rediger | rediger kilde]

Det er nå vanlig å regne følgende kreklingarter som gyldige:[6][1][5]

  • Empetrum atropurpureum – utbredt i østlige Canada og nordøstlige USA, røde eller purpur bær, 2n = 52 kromosomer, sannsynligvis en allotetraploid hybrid mellom E. nigrum og E. eamesii
  • Empetrum eamesii – utbredt i østlige Canada, rosa eller røde bær, 2n = 26 kromosomer
  • krekling (E. nigrum) – sirkumpolar utbredelse på nordlige halvkule, svarte bær, 2n = 26, 2n = 39 eller 2n = 52 kromosomer
  • Empetrum rubrum – sørlige halvkule, røde eller sjeldent svarte bær, 2n = 26 kromosomer

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Empetrum». Flora of North America. Besøkt 14. oktober 2017. 
  2. ^ «Empetrum». Flora of China. Besøkt 14. oktober 2017. 
  3. ^ «Kråkbär». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 14. oktober 2017. 
  4. ^ M. Popp, V. Mirré og C. Brochmann (2011). «A single Mid-Pleistocene long-distance dispersal by a bird can explain the extreme bipolar disjunction in crowberries (Empetrum)». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 108 (16): 6520–6525. ISSN 1091-6490. doi:10.1073/pnas.1012249108. 
  5. ^ a b D.M. Moore, J.B. Harborne og C.A. Williams (1970). «Chemotaxonomy, variation and geographical distribution of the Empetraceae». Bot. J. Linn. Soc. 63 (4): 277–293. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.1970.tb02307.x. 
  6. ^ a b R. Elven m.fl. (red.) Kreklingslekta i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 14. oktober 2017.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Empetrum rubrum på Ildlandet
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreklingslekta&oldid=23347739»