Krak des Chevaliers
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Krak des Chevaliers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Syria | ||
| Grunnlagt | 1031 (Julian) | ||
| Areal | 2,38 hektar | ||
 Krak des Chevaliers 34°45′25″N 36°17′41″Ø | |||
Krak des Chevaliers er en borg i det nordlige Syria, ca. 60 km vest for byen Homs. Borgen ligger øverst på en 650 meter høy ås, og murene har en tykkelse på opptil 8 meter. Det er syv vakttårn på 8-10 meter i diameter, hvor det er mulig å få et godt overblikk over den eneste veien mellom Antiokia og Beirut. Borgen har som et av få steder i verden bevarte eksempler på korsriddernes kunstneriske utfoldelser i form av freskomalerier.
Historie
[rediger | rediger kilde]Området har fra tidlige tider vært skueplass for mange konflikter mellom de tallrike folkeslagene som bodde i dette området eller som var interessert i å få makten over området. Det ble derfor oppført mange festningsverk, men dessverre gikk alle til grunne igjen. Blant aktørene i området kan nevnes romerne, bysantinerne og ummajjadene, som alle satte sitt kulturelle preg på området. Krak des Chevaliers ble opprinnelig bygget i 1031 til emiren av Aleppo, men under det første korstog i 1099 ble det erobret av korsridderne.
Omkring 1144 ble det gitt videre til Johannitterordenen, som etter å ha ombygget borgen brukte den som hovedkvarter. I forbindelse med ombygningen ble den ved tilføyelse av en yttermur til en konsentrisk borg, og borgen var den største på kristne hender i Midtøsten. Det bodde 50-60 munker sammen med stormesteren samt opptil 2000 fotsoldater i borgen.
Omkring år 1200 ble området rammet av flere jordskjelv, som også gav en del skader på borgen. Borgen ble forsøkt inntatt og beleiret av muslimske herskere flere ganger, men først i 1271 ble beboerne narret til å åpne for Baibars, sultanen av Kairo. Borgen ble deretter benyttet som festningsverk til starten av det 19. århundre, da den ble forlatt.
Da Frankrike etter første verdenskrig forvaltet Folkeforbundets mandat over området, ble det startet et rekonstruksjonsarbeid, og etter Syrias selvstendighet etter andre verdenskrig ble borgen statseiendom. Den står i dag på UNESCOs verdensarvsliste sammen med citadellet Qal'at Salah El-Din, som ligger langs veien et stykke nord for borgen.
 |
|  | |