Kosttilskudd

Kosttilskudd betegner primært produkter som i flytende eller fast form (ofte tabletter/kapsler) kan tilføre kroppen, som oftest vitaminer og mineraler.

Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger i stoffskifteprosessene. Vitaminene må i hovedsak tilføres utenfra fordi kroppen bare produsere et fåtall selv. Blant dem som kroppen kan produsere selv er B₃ (Niacin), D og K. Kroppen kan ikke nyttiggjøre seg vitaminene uten mineraler, og kroppen produserer ikke ett eneste mineral selv. Vi er derfor avhengige av å få tilført alle mineralene vi trenger utenfra.

Et variert kosthold har vært den primære kilden til vitaminer og mineraler og er i de aller fleste tilfeller tilstrekkelig, men noen kan ha behov for ekstra tilskudd i en periode eller permanent. Årsaker til dette kan f.eks. være sykdom eller medikamentbruk. Det er imidlertid svært utbredt også blant friske mennesker å supplere kostholdet med kosttilskudd selv om dette stort sett er unødvendig. Det finnes bare fire kosttilskudd som norske helsemyndigheter anbefaler. Disse er: Tran, folat (for gravide), samt vitamin D og kalsium (for å forebygge benskjørhet).

Vitamin- og enkelte mineraltilskudd klassifiseres som legemidler i Norge. De kan likevel omsettes som næringsmidler i bestemte doser ifølge Forskrift om kosttilskudd. Forvaltningsansvaret for disse er tillagt Mattilsynet.

Det finnes også flere andre former for kosttilskudd, slik som planteekstrakter, helsebringende bakterier (probiotika), droger og diverse fettsyrer. Disse betegnes gjerne naturmidler. Kosttilskudd omsettes ofte gjennom samme utsalgssteder som helsekost, det vil si apotek, helsekostbutikker, netthandel og postordre.

Villedende markedsføring og farlige substanser i kosttilskudd er blitt et økende problem, særlig grunnet fremvekst av netthandel. En amerikansk studie fra 2015 viste at over 20.000 akuttinnleggelser på amerikanske sykehus skyldes uforsvarlig inntak av kosttilskudd, og av disse er mange av pasientene unge. Kosttilskudd omsettes også utstrakt gjennom pyramidelignende konsepter og alternative miljøer for konspirasjonsteorier.

Inntak av kosttilskudd kan i visse tilfeller være helseskadelig dersom man får i seg mer enn anbefalt dose, i tillegg til at noen kosttilskudd kan påvirke effekten av medisiner.

Definisjon

I henhold til DSHEA konsumeres kosttilskudd oralt og defineres hovedsakelig ved hva de ikke er: vanlige matvarer (inkludert måltidserstatninger), medisinske produkter,konserveringsmidler eller farmasøytiske preparater som ikke inneholder konserveringsmidler osv. Produkter beregnet på bruk som nesespray eller lokale produkter, som krem påført på huden, faller ikke inn under denne kategorien.

Ingredienser i kosttilskudd kan også være syntetiske kopier av naturlige stoffer (for eksempel melatonin). Alle produkter som inneholder disse ingrediensene, må merkes som kosttilskudd.

Overensstemmelse med forskriftskrav i ulike land

Europakommisjonen har publisert harmoniserte regler for kosttilskudd for å sikre minimal helserisiko for forbrukere ved bruk av kosttilskudd, og for å forhindre villedende reklame.

I USA og Canada regnes kosttilskudd som en type mat og reguleres tilsvarende. I motsetning til farmasøytiske legemidler krever ikke kosttilskudd godkjenning fra FDA før de kommer på markedet. Food and Drug Administration (FDA) i USA overvåker at reklame og merking av kosttilskudd er nøyaktige. Kosttilskudd reguleres av FDA som matvarer som er underlagt gjeldende standarder for god produksjonspraksis (CGMP) samt merkingskrav med vitenskapelig baserte beskrivelser av ingredienser og reklame. Ved funn av brudd på CGMP eller reklame brukes advarselsbrev fra FDA for å varsle produsenter om forestående tvangstiltak, inkludert razziaer og beslag, rettslige påbud og økonomiske sanksjoner. I perioden fra 2016 til 2018 brøt produsenter av kosttilskudd CGMP og reklameforskrifter, blant annet på grunn av ulovlig sammensetning eller reklame for vitaminer og mineraler.

Se også

• Supermat
• Ernæring

Eksterne lenker

• Kosttilskudd og legemidler fra naturen – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)