Korshøyden
Korshøyden (litauisk: Kryžių kalnas) i nærheten av Šiauliai i Litauen er en samling kors av forskjellige størrelser. Korshøyden ble i Sovjet-tiden jevnet med jorden med bulldoser, men vokste raskt opp igjen.
Antall kors er vanskelig å fastslå. Souvenirselgere på gaten selger kors som man kan legge igjen.
Historie
[rediger | rediger kilde]| Antall kors[1] | |
|---|---|
| 1900 | 130 |
| 1902 | 155 |
| 1922 | 50 |
| 1938 | Mer enn 400 |
| 1961 | Ødelagt 5 000 |
| 1975 | Ødelagt 1 200 |
| 1990 | Cirka 55 000 |
| 2006 | Over 100 000 |
.JPG)
Stedet har gjennom tidene blitt et symbol på den litauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stått overfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samveldet i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshøydens opprinnelse er knyttet til to mislykte opprør av polakker og litauere mot russiske myndigheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprørene begynte familier som ikke kunne finne likene av døde opprørere å sette opp symbolske kors på stedet til en tidligere bygdeborg.
Da den gamle politiske strukturen i Øst-Europa falt fra hverandre i 1918, erklærte Litauen igjen sin uavhengighet. I denne perioden ble Korshøyden brukt som et sted for litauere å be for fred for sitt land, og for de kjære de hadde mistet i løpet av den litauiske uavhengighetskrig.
Stedet fikk igjen en spesiell betydning i årene 1944-1990, da Litauen var okkupert av Sovjetunionen. Litauerne fortsatte å reise til Korshøyden og legge igjen sine hyllester, og brukte det til å vise sin troskap til sin opprinnelige identitet, religion og kulturarv. Det var et sted for fredelig motstand, selv om sovjeterne jobbet hardt for å fjerne nye kors, og bulldozet stedet minst tre ganger (medregnet forsøk i 1963 og 1973).[2] Det gikk også rykter om at myndighetene planla å bygge en demning i den nærliggende elva Kulvė, ei sideelv til Mūša, slik at høyden ville bli liggende under vann.[3]
Den 7. september 1993, besøkte pave Johannes Paul II Korshøyden, og erklærte det et sted for håp, fred, kjærlighet og offer. I 2000 ble et fransiskansk kloster åpnet i nærheten. Dets interiør trekker linjer til La Verna, fjellet der Frans av Assisi mottok sine stigmata.[2] Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem.[4]
Populærkultur
[rediger | rediger kilde]Stedet forekommer i Jo Strømgrens film Mot Moskva samt i filmatiseringen av Henning Mankells bok Hundene i Riga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kryžių skaičius». Lithuanian Millennium of Cultural Heritage Virtual Tour. Besøkt 6. mai 2007. (litauisk)
- ^ a b Jankevičiūtė, Giedrė (2006). Lietuva. Vadovas. R. Paknys press. s. 256–257. ISBN 9986-830-97-4. (litauisk)
- ^ «Kryžių kalnas». Šiauliai bishop. Arkivert fra originalen 12. mai 2007. Besøkt 6. mai 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2007. Besøkt 17. mai 2010. (litauisk)
- ^ «Hill of Crosses». In Your Pocket City Guides. Arkivert fra originalen 23. juni 2007. Besøkt 6. mai 2007. «Arkivert kopi». Archived from the original on 23. juni 2007. Besøkt 17. mai 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Hill of Crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kryžių kalnas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Tale av Johannes Paul II (engelsk)
- Reiseguide fra Pilotguides.com (engelsk)
- Reiseinntrykk (engelsk)
- Strømgren kompani om filmen Mot Moskva
