Konventikkel

Konventikkel (fra latinsk conventiculum, diminutiv av conventus, «sammenkomst») er et begrep tidligere benyttet fremfor alt om religiøse oppbyggelsesammenkomster av frikirkelig art.

Slike sammenkomster ble holdt særlig i forbindelse med pietismen. Denne bevegelsens opphavsmann, Philipp Jakob Spener, forordnet sammenkomster av mer privat natur (collegia pietatis) blant annet for å fordype det religiøse liv. De var ment for bønn og bibelrefleksjoner, og de kunne ledes av ikke-prester. Speners mening var på ingen måte å utløse noen splittelse fra den lovformelig etablerte kirke eller noen misaktelse mot dens presteskap, gudstjenester eller ordninger. Etter Speners død (1705) viste det seg imidlertid at nettopp slikt mer og mer var blitt tilfelle. Allerede i hans levetid oppstod det som ble ansett som uorden under disse såkalte konventikler.

Kirkens presteskap opptrådte ofte fiendtlig mot dem og forsøkte å forhindre dem. Konventikler ble forbudt i England i 1664, et forbud som ble opphevet ved toleranseediktet av 1689. I Danmark-Norge ble det innført forbud mot konventikler i 1741, men dette ble opphevet i Norge i 1842 og i Danmark 1846.

I Sverige begynte konventikler å forekomme egentlig først i Karl XIIs regjeringstid, men i Finland ble allerede i 1689 tre menn, den tidligere prest Lars Ulstadius, magister Peter Schaefer og studenten Olof Ulhegius, anklaget av Åbo domkapitel for «pietistiska villoläror och oordningar» og satt i fengslig forvaring. I 1694 fant Karl XI seg foranlediget til å utstede et tyskskrevet edikt som forbød alle hans undersåtter i de tyske provinser som lød under Sveriges krone, men i særdeleshet prester og lærere, å anordne «hemmelige conventicula».

Se også

• Konventikkelplakaten (Norge)
• Konventikelplakatet (Sverige)