Kongevalget i 1534
Kongevalget i 1534 er betegnelsen på valget av Christian III som konge av Danmark og Norge. Valget fant sted den 4. juli 1534 og ble en skjebnesvanger begivenhet for landene.
Christians protestantiske innstilling betød, at det var vanskelig å samle flertall for ham i riksrådet. De fleste adelsmenn og naturligvis bispene, så heller en katolsk konge på tronen, og foretrakk derfor Christians halvbror hertug Hans.
Kongevalget foregikk i kirken i byen Rye på Jylland og den jyske adelen valgte prins Christian, sønn av kong Frederik I og hertug av Slesvig og Holsten, som konge. Dette førte til grevefeiden og senere også til gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge.
Møtet fant sted i Sankt Sørens kirke i Gammel Rye etter initiativ av blant andre rikshovmester Mogens Gøye og til stede var åtte jyske medlemmer av riksrådet og fire jyske biskoper. Flere andre adelsmenn hadde også møtt opp, men de måtte vente på utsiden av kirken.
Christian aksepterte valget og ble senere hyllet på et møte i Horsens den 18. august. Her erklærte han at han ville underskrive en håndfestning og at denne skulle inneholde en nyordning av kirken; dvs. gjennomføring av reformasjonen.
Fra Norges side ble valget sett på nærmest som et kupp ettersom landet ble avskaffet som eget rike og ansett som en dansk landsdel, noe som i realiteten innebar at Norge kort tid etter ble et lydrike.