Kongegården
Kongegården | |||
---|---|---|---|
Generelt | |||
Sted | Halden | ||
Byggeår | Ferdigstilt i 1820 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Friedrich Christopher Gedde | ||
Teknikk | Pusset tegl | ||
Materiale | Mur | ||
Beliggenhet | |||
Kongegården 59°07′18″N 11°23′12″Ø | |||
Kongegården, også kjent som Wielegården er en fredet bygning i Halden sentrum. Bygningen er tegnet av arkitekt Friedrich Christopher Gedde som bolig for Mads Wiel etter bybrannen i 1817. Bygningen, som stod ferdig i 1820 har en sentral beliggenhet på Wiels Plass ved det nordre brofestet ved bybroen over Tista. Kongegården er i klassisistisk stil med halvsøyler og tempelgavl og er oppført i pusset tegl. Byggmester Oppmann og murmester Wennergren ble hentet fra Uddevalla for å føre opp bygningen, som kostet 16 500 spesidaler da den stod ferdig. For å realisere prosjektet måtte Wiel låne penger av kong Karl III Johan.[1]
Bygningen fikk etter hvert navnet Kongegården fordi kongene Karl III Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II alle har overnattet der.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig var Kongegården privatbolig for Mads Wiel. Etter 1897 har den hatt skiftende eiere, og har vært brukt til forskjellige former for næringsvirksomhet, bl.a. som hotell, serveringssted, diverse forretninger og pølsemakeri. I 2013 eies gården av eiendomsselskapet Kongegården Eiendom AS som kontrolleres av Jon Folmer.
Skader
[rediger | rediger kilde]Bygningen ligger helt ut mot elva Tista og er bygd på tømmerflåter, noe som var vanlig fundamentering ved dårlige grunnforhold den gang. I den senere tid har det oppstått setningsskader i bygningen og Fylkeskonservatoren har satt i gang undersøkelser for å finne ut hva som må gjøres med bygningen.[2] Undersøkelser viser at deler av fundamentet har råtnet fordi det har kommet oksygen til, og at det vil koste anslagsvis 25-30 millioner å spyle vekk restene og sprøyte inn betong under for å stabilisere bygningen.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Frank Kiel Jacobsen: Fra trelast til data : historien omkring et hus, 1999, side 8 digital utgave
- ^ Stein Ove Korneliussen (12. april 2012). «Kongegården i Halden synker — Før eller siden knekker huset». NRK. Besøkt 11. august 2013.
- ^ Kåre Rennestraum (4. april 2013). «Kritisk for Kongegården». Halden Arbeiderblad. Besøkt 11. august 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Kongegården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Riksantikvaren. «Kongegården i Halden - ærverdig bolig med internasjonalt sus - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no. Besøkt 11. februar 2016.