Kongedømmet Libya
 | Nøyaktighet: Dette er ikke et «tidligere land», men et «tidligere navn» på et forsatt eksisterende land |
| المملكة الليبية Al-Mamlaka al-Lībiyā Kongedømmet Libya | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Nasjonalsang Libya, Libya, Libya | |||||
 | |||||
| Hovedstad | Tripoli Benghazi Al Bayda | ||||
| Språk | Arabisk | ||||
| Religion | Islam | ||||
| Styreform | Monarki | ||||
| Konge | |||||
| - 1951-1969 | Idris I av Libya | ||||
| Historisk periode | Etterkrigstiden | ||||
| - Uavhengighet | 24. desember 1951 | ||||
| - Statskupp | 1. september 1969 | ||||
| Areal | |||||
| - 1954 | 1 759 530 km² | ||||
| Innbyggere | |||||
| - 1954 est. | 1 091 830 | ||||
| Befolkningstetthet | 0,6 /km² | ||||
| Valuta | Libysk pund | ||||
| I dag en del av | Libya | ||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg)
Kongedømmet Libya (arabisk: المملكة الليبية – Al-Mamlaka al-Lībiyā) ble opprettet som følge av en resolusjon 21. november 1949 i FNs generalforsamling og denne fastslo at Libya skulle være en uavhengig stat før 1. januar 1952.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Landet hadde vært en italiensk koloni etter at Italia erobret de osmanske provinsene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika under Den italiensk-tyrkiske krig
Italia ga kolonien navnet «Libya», som tidligere hadde blitt brukt av brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, unntatt Egypt. Kong Idris I, emir av Kyrenaika, ledet motstanden mot den italienske okkupasjonsmakten mellom de to verdenskrigene.
Fransk/britisk administrasjon
[rediger | rediger kilde]Etter det tyske og italienske nederlaget i felttoget i Nord-Afrika under andre verdenskrig, var Tripolitania og Kyrenaika i årene 1943 til 1951 under britisk administrasjon, mens Frankrike kontrollerte Fezzan. Idris vendte tilbake fra asyl i Kairo i 1944, men avslo å bosette seg permanent i Kyrenaika inntil enhver utenlandsk kontroll ble fjernet i 1947. Ifølge betingelsene fra fredsavtalen med de allierte i 1947, gav Italia opp alle krav knyttet til Libya.[1]
Opprettelse
[rediger | rediger kilde]Idris representerte Libya i de påfølgende forhandlingene med FN. 24. desember 1951 erklærte Libya sin uavhengighet som et konstitusjonelt, arvelig monarki under kong Idris.
Oppdagelsen av betydelige oljereserver i 1959, og de påfølgende inntektene fra salg av olje gjorde at Libya gikk fra å være en av verdens fattigste nasjoner til å bli en meget velstående stat. Selv om oljen muliggjorde dramatiske økninger i regjeringens budsjetter, var det økt misnøye i befolkningen over den økte konsentrasjonen av landets rikdom som falt i hendene på kong Idris og landets elite for øvrig. Denne misnøyen bare fortsatte å øke da nasserisme og arabisk nasjonalisme spredde seg i Nord-Afrika og Midtøsten.
Gaddafis statskupp
[rediger | rediger kilde]1. september 1969 gjennomførte en liten gruppe militært befal, ledet av offiseren Muammar al-Gaddafi et statskupp mot kong Idris. Idris var i Tyrkia for medisinsk behandling da dette skjedde. Hans nevø, prins Sayyid Hasan ar-Rida al-Mahdi as-Sanussi, ble ny konge. Det ble raskt avklart at de revolusjonære offiserene som hadde kunngjort kong Idris avgang, ikke ønsket Sayyid som ny konge, og han ble avsatt og satt i husarrest samme dag. Monarkiet ble avskaffet, og Gaddafi, som utropte Libya som den nye libyske arabiske republikk, ble i resten av sin regjeringstid betegnet som «Broderlig Leder og Guide for Revolusjonen» i offisielle uttalelser og presse.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hagos, Tecola W., (20. november 2004), «Treaty Of Peace With Italy (1947), Evaluation And Conclusion» Arkivert 7. desember 2012 hos Wayback Machine., Ethiopia Tecola Hagos, besøkt 18. juli 2006
- ^ US Department of State's Background Notes (November 2005) «Libya – History», U.S. Dept. of State Besøkt 13. april 2008