Hopp til innhold

Kong Olav (oratorium)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oratoriet Kong Olav ble til i 1930. Da ble det holdt jubileum for helgenkongen Olav den helliges død i 1030, og innføringen av kristendommen i Norge.
Arne Eggen komponerte oratoriet Kong Olav, her avbildet i 1927.

Kong Olav er et oratorium av Arne Eggen, komponert for soli, guttekor, blandet kor, orgel og orkester. Oratoriet ble skrevet som bidrag i en konkurranse om Olavsoratoriet foran Olavsjubileet i 1930. Olavsjubileet var 900-årsmarkeringen av helgenkongen Olavs død og kristendommens innføring i Norge.[1][2]

Komposisjonen ble innlevert til konkurransen under navnet Tre prosesjoner, og førte til at Eggen fikk andrepremien. Vinner ble Ludvig Irgens-Jensen for hans komposisjon Heimferd.[3] Eggens Tre prosesjoner ble etter konkurransen omdøpt til Kong Olav. Dette oratoriet ble urfremført 30. mars 1933 av Cæciliaforeningen i Vår Frelsers kirke i Oslo. Verket er stemplet «Cæciliaforeningen, Oslo».[4][5]

Verkomtale

[rediger | rediger kilde]

Kantatekomiteen uttalte om Kong Olav blant annet at

Komponisten har med nogen frihet overfor tekstgrunnlaget skapt et i melodisk og formell henseende lett tilgjengelig verk i oversiktlige, smukt avrundede satser. Verkets preg nærmer sig det lyrisk-episke folkeoratorium eller pasjonslegende.

Komponisten har sin styrke i det lyriske og den vokale behandling og har ved sin konkrete og aktive deklamatoriske stil i soloenes resitativer og ved de faste, knappe kor skapt en levende puls og aktualitet i de vekslende situasjoner. Eksempelvis fremheves som en god løsning i nasjonal og historisk aand kongshærens kvintmotiv i marsjsangen ('Tvisong'). Kantaten har en frisk og lys norsk grunntone og det tiltalende lyriske grunnpreg bæres av en enkel og iørefallende melodisk opfinnelse og sangbarhet. Musikkens lett tilgjengelige karakter bidrar til aa gjøre kantaten til et i beste forstand folkelig kunstverk med ekte poetisk inspirasjon og en mere end alminnelig levende stil, som paa en veltruffet maate utløser diktets konkrete innhold.

Og den nasjonale farve i kantatens harmoni og tematikk i det hele tatt vil, i forbindelse med den ypperlige deklamasjon og korbehandling og den personlige, vakkert følte melodiske opfinnelse, sikkert bevirke, at kantaten kan paaregne opmerksomhet i vide musikalske kretser som et folkeoratorium. Man tillader sig derfor aa henstille, at kantaten paa grund av dens kunstneriske verdi opføres og tas med i første rekke ved festlighederne under Olavs-jubileet.

Også musikktidsskriftet Tonekunst mente at komposisjonen hadde en helt norsk grunntone. Den var dessuten mer homofont anlagt enn oratoriet Heimferd. Tonekunst mente at Eggens verk var preget av lyrisk fantasi utover det alminnelige. Det ble ansett som lett tilgjengelig, rytmisk og melodisk. Kong Olav inneholdt en mengde mektige sangtemaer, og skildringen av tekstens billedrikdom ble vurdert som levende og karakteristisk.[6]

Konkurransene i 1930

[rediger | rediger kilde]

Kirkedepartementet utlyste i 1928 en konkurranse om teksten til en kantate i anledning Olavsjubileet i 1930. Ved fristens utløp i mars 1929 var det innkommet 56 utkast. Olav Gullvågs utkast Gloria in excelsis deo ble tildelt førstepremie, mens Heming R. Skres (1887–1943) fikk andrepremie for Eyvind. Skre var organist, journalist og motstandsmann. Han døde i 1943, trolig henrettet i Kiel.[7][8][9][10]

Komponistene fikk deretter velge hvilken tekst de ønsket å komponere til, Gullvågs eller Skres. Men komiteen ville på ellers like vilkår, velge en komposisjon som var skrevet til Skres kantate. Denne kantaten var nemlig formulert som et kvad om kristendommens kamp og seier i Norge, og dermed religiøst-kirkelig oppbygd. Gullvågs tekst var mer episk og dramatisk enn kirkelig.[11]

Det innkom innen april 1930, fire verker til Gullvågs tekst og tre til den Skre hadde skrevet. Ingen av bidragene til Skres tekst ble imidlertid funnet verdifulle nok. Valget sto derfor mellom de komposisjoner som gikk på Gullvågs tekst.[11]

Ludvig Irgens-Jensen vant konkurransen med sin komposisjon Heimferd. Verket er også omtalt som Olavsoratoriet.[12][8] Eggens komposisjon Tre prosesjoner fikk andrepremien. Den fikk senere navnet Kong Olav.[13]

Kantatestriden

[rediger | rediger kilde]

Straks etter at tekstkonkurransen var ferdig, ble det fremsatt kritikk mot at begge vinnertekstene var på nynorsk.[14] Kritikken blir satt sammen med den aktuelle striden om navnet på den daværende byen Trondhjem. En folkeavstemning holdt byen i 1928 hadde vist at 92 % var for å beholde navnet Trondhjem. I juni 1929 vedtok Stortinget likevel med virkning fra 1. januar 1930 at Trondhjem skulle få navnet Nidaros. Diskusjonen stilnet imidlertid ikke, og med virkning fra 1. mars 1931 ble bynavnet ved et kompromiss endret til Trondheim.[15][14]

Gullvåg bidro til striden med sitt innlegg i Dagbladet 22. april 1930, skrevet fra hans oppholdssted i Italia. Han hadde gått inn for Nidaros som det historisk korrekte navnet på byen, og tok nå til orde for å avlyse hele jubileet. Han hevde at i striden sto nå

Serkravi mot landskravi. Lokalsynet mot kongstanken. Lokal smaaborgerlig fanatisme mot norsk historiesyn. Gjeng det fyrste av med sigeren, kan det vel ikkje vera meining skapt i å halda noko stas-Olsok i år. I alle fall ikkje i denne byen. Det var heller grunn til å halda landesorg, ei stille Olsok landet kring.[15][16]

Striden førte til at ingen av byens kor ønsket å delta i oppføringen av verket. Det skyldtes i følge overlærer Erik Saltnesstrand som dirigerte koret Samklang, ikke motvilje mot selve verket. Men koret fryktet motviljen i byens befolkning. Koret kunne komme til å miste anseelse, med store økonomiske konsekvenser til følge.[17]

Våren 1930 bøyde Stiftsdireksjonen seg mot den uvilje som var reist mot fremføringen i Trondheim. Det ble reist spørsmål om verket kunne bli fremført på Stiklestad. Irgens-Jensen var positiv til dette, men de praktiske problemene var for store. På grunn av språkstriden ble derfor hverken Heimferd eller Kong Olav oppført i Trondheim under selve Olavsjubileet.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Arvid O. Vollsnes: Ludvig Irgens-Jensen i SIMAX PSC 3109 NORWAY IN MUSIC (CD-omslag).
  2. ^ Nidaros og Stiklestad : Olavs-jubileet 1930 : minneskrift av Oluf Kolsrud, 1937.
  3. ^ Tonekunst, nr. 7 den 21. april 1934.
  4. ^ Aftenposten, 14. mars 1933.
  5. ^ «Arkivblad Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. november 2023. 
  6. ^ Tonekunst, nr. 4 den 19. februar 1930.
  7. ^ «Heimferd : festkantate til olsok 1930». www.nb.no. 1929. Besøkt 15. november 2023. 
  8. ^ a b A.O. Vollsnes (1996). «Modernisme på norsk : komponisten Ludvig Irgens-Jensen». www.nb.no. s. 326. Besøkt 18. november 2023. 
  9. ^ «Heimferd : festkantate til Olsok 1930». www.nb.no. Verdal kommune og Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, redaktør: Torger Flekk Suul. Besøkt 18. november 2023. 
  10. ^ Haga, Arnfinn (1987). Da Stein-organisasjonen ble sprengt. ISBN 8202107490. 
  11. ^ a b Tonekunst, nr. 4 den 19. februar 1930
  12. ^ Tonekunst, nr. 7 den 21. april 1934.
  13. ^ Aftenposten, 14. mars 1933.
  14. ^ a b A.O. Vollsnes (1996). «Modernisme på norsk : komponisten Ludvig Irgens-Jensen». www.nb.no. s. 326. Besøkt 18. november 2023. 
  15. ^ a b «Heimferd : festkantate til Olsok 1930». www.nb.no. Verdal kommune og Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, redaktør: Torger Flekk Suul. Besøkt 18. november 2023. 
  16. ^ Dagbladet, lørdag 8. februar 1930
  17. ^ Stenvik, Øyvind (2006). Fra husmannsplass til arbeiderkvartal. ISBN 8299729106. 
  18. ^ Kolsrud, Oluf (1937). Nidaros og Stiklestad : Olavs-jubileet 1930 : minneskrift. s. 39, 659, 660. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kolsrud, Olav: Nidaros og Stiklestad : Olavs-jubileet 1930 : minneskrift, i Norvegia Sacra X, 1937.
  • Vollsnes, A.O.: Modernisme på norsk : komponisten Ludvig Irgens-Jensen, ISBN 8275440017
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kong_Olav_(oratorium)&oldid=24095467»