Kommunistopprørskrigen
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kebangkitan Semula Pengganas Komunis | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen | |||||||
Malayiske politioffiserer forhører en sivil, 23. april 1949 (malayakrisa). Karet under viser Malaysia. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Malaysia Thailand | Det malayiske kommunistparti | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Tunku Abdul Rahman Tun Abdul Razak Hussein Onn Mahathir bin Mohamad | Chin Peng Che Anjang Abdullah Rashid Maidin | ||||||
Styrker | |||||||
I begynnelsen ca. 500 | |||||||
Tap | |||||||
155 døde og 854 sårede | 212 døde, 150 fanger og 117 overga seg | ||||||
Kommunistopprørskrigen (malayisk: Kebangkitan Semula Pengganas Komunis; engelsk: Communist Insurgency War) eller Den andre malayakrisa (Second Malaysian Emergency) var et opprør og geriljakrig ført av Det malayiske kommunistparti ledet av Chin Peng mot Malaysias regjeringsstyrker fra 1968 til 1989. Opprøret regnes som en fortsettelse av det malayiske kommunistpartiets første opprør, den første malayakrisa fra 1948 til 1960. Kommunistopprøret begynte med en gruppe opprørere på begge sider av grensa mellom Thailand og Malaysia, som Chin Peng og andre partimedlemmer, som da befant seg i Folkerepublikken Kina, hadde liten kontakt med. Konflikten sluttet med en fredsavtale i 1989 i Hat Yai sør i Thailand, hvor kommunistpartiet inngikk to separate fredsavtaler med regjeringene i Malaysia og Thailand.