Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er et verdipapirfond hvor andelseiernes midler investerer i både rentebærende verdipapirer og aksjer.
For eksempel kan det være et fond som investerer 50 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentebærende papirer. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.
I henhold til den norske fondbransjens egen klassifiseringsstandard (forvaltes av Verdipapirfondenes forening) er kombinasjonsfondene inndelt i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor.[1] Dette for å gjøre det enklere å vurdere reelt sammenlignbare fond opp mot hverandre.
Kombinasjonsfondene inndeles i følgende grupper:
- Norske kombinasjonsfond: Kombinasjonsfond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det norske verdipapirmarkedet.
- Internasjonale kombinasjonsfond: Kombinasjonsfond som har et internasjonalt mandat og som ikke kan klassifiseres under norske kombinasjonsfond
- Livssyklusfond: En variant av kombifond hvor andelen aksjer er høy i en tidlig fase av fondets syklus, men der obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter utgjør en stadig større andel av fondets portefølje, etter hvert som fondet går over i en fase der forvaltningsselskapet antar at andelseierne ønsker å innløse sine andeler. Overgangen fra høy aksjeandel til høy andel rentebærende verdipapirer innebærer at andelseiernes kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) reduseres etter hvert som innløsningstidspunktet nærmer seg.
- Andre kombinasjonsfond: Kombinasjonsfond som ikke kan klassifiseres i noen av gruppene over slik som f.eks. bransjeeksponerte kombinasjonsfond.
Risiko og avkastning i kombinasjonsfond
[rediger | rediger kilde]Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rentepapirer og aksjer i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning – og risiko.
Kombinasjonsfond er utsatt for ulike typer risiko[2]:
- Renterisiko
- Kredittrisiko
- Markedsrisiko
- Bransjerisiko
- Selskapsrisiko
- Likviditetsrisiko
- Forvalterrisiko
- Valutarisiko