Koloniorganismer
Koloniorganismer er organismer har fellestrekk både med encellede og flercellede organismer. Koloniene kan bestå av noen få til mange millioner celler, og nå anseelige størrelser.
En koloni er en gruppe enkeltindivider av samme art som lever sammen og viser en grad av spesialisering, hvor individene deler på oppgaver som holder hele kolonien i live. Hos encellede protozoer kan koloniene bestå av identiske individer.[1][2]
Hos marine, virvelløse dyr, kan enkeltindividene vokse sammen til én organisme, hvor de spesialiseres i ulik grad.[3] Grønnalgene i slekta Volvox er et godt eksempel på en koloniorganisme.[1] Andre eksempler med økende spesialisering av enkeltindividene, er småmaneter, koralldyr, mosdyr, sjøpunger og salper.[2]
Individer hos landlevende kolonier som maur, bier og veps, kan bevege seg uavhengig av hverandre, men lever like fullt sammen, og deler livsnødvendige oppgaver mellom seg.[3]
En del dyr danner også midlertidige kolonier av enkeltindivider, i forbindelse med hekking eller yngling.[3] Eksempler er sjøfugler som måker, og pingviner.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Clark, Mary Ann; Douglas, Matthew; Choi, Jung (28. mars 2018). «Groups of Protists». Biology 2e. Houston, Texas: OpenStax.
- ^ a b c Sømme, Lauritz S.; Store norske leksikon (2005-2007). «kolonidannende dyr». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 30. januar 2025.
- ^ a b c Verdens dyreliv. [Oslo]: Damm. 2002. s. 599. ISBN 8249600371.