Kolbjørn Botten

Kolbjørn Botten
Født	9. apr. 1942
Død	19. feb. 2024 (81 år)
Beskjeftigelse	Visesanger
Barn	Else-May Botten
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Kongens fortjenstmedalje i sølv (2010)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Visesang

Kolbjørn Botten (1942–2024)^[3] var en norsk sanger, komponist og kulturgründer fra Valsøybotn i Heim kommune. Han var initiativtaker til den årlige Fosskonserten i fossen på Valsøybotn.^[4] 19. juni 2010 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt virke som kulturformidler.^[5]

Kolbjørn gikk lærerskole i Trondheim og tok videreutdanning i musikk på Hamar lærerhøgskole. Han arbeidet som lærer mesteparten av yrkeslivet med et avbrekk som leder på Botten Settefisk AS.

Kolbjørn giftet seg med Norveig Botten i 1963 og de fikk barna Lars, Irene, Nils Børge og Else-May.^[6] Etter hvert fikk de også flere barnebarn og oldebarn.

Musikkarriere

Kolbjørn etablerte visegruppa Skuggsjå, som gav ut 2 LP plater; «På gamle tufter» i 1981 og «Skuggsjå» i 1983. Skuggsjå er et gammelt ord for speil, og det å speile historien har vært en rød tråd gjennom livet hans.

Kolbjørn var opptatt av å videreformidle historier, og han leverte ønsker og ideer til både Anders K. Sæther, Margrete Seter og Jørgen Gravvold. De skrev tekstene og Kolbjørn satte melodier til de.

Kolbjørn utvidet repertoaret fra vise- og popmusikk til klassisk, og sanglærer Helge Birkeland, var en stor inspirasjonskilde. Kolbjørn sang i Nordmøre kammerkor og Nordmøre Solistkvartett, og var bassolist på flere klassiske verk, som Händels «Messias» og «Magnificat» og «Juleoratoriet» av Bach. Han var også med og framførte «Figaros Bryllup» av Mozart i Festiviteten i Kristiansund i 1984.

På midten av 80-tallet var Kolbjørn på kirketurne sammen med organist Rolf Nyhus i Trøndelag og på Nordmøre. Her kom stemmeprakten hans virkelig til sin rett. Han sang arier av Bach, Händel og Haydn, og Negro Spirituals og Folketoner fra Nordmøre.

Etter hvert ble fokuset mest på egenskrevne sanger, og han gav ut 3 solo-CD-er med egen musikk; «Månin dre...» i 1996, «Morild i blodet» i 2003 og «Sjå ette lys» i 2012.

Engasjement i lokalt kulturliv

Lokalhistorie

Kolbjørn var spesielt interessert i historien i og rundt heimplassen, Valsøyfjord. Tidlig 1900-tallet var en periode med stor industri, mange arbeidsplasser, stort folkeliv og handel på Enge. En av de tingene Kolbjørn samlet inn var bilder fra denne tida. Disse gav han ut i boka «Valsøyfjordbilder», som han og fikk Halsa kommunes kulturpris for i 1986. Boka inneholder bilder av de som stod på og arbeidet og kjempet for sitt og sine. Men, også historiske bilder av hvordan de håndterte og foredlet tømmer.

Halsa Historielag

Kolbjørn var i flere år leder i Halsa Historielag. I 1992 kjøpte historielaget Otnesbrygga, som ble restaurert av håndverkere. Håndverkerne og lagets 300 medlemmer hjalp til med dugnadsarbeid. Da Otnesbrygga var ferdig ble den et nytt samlingspunkt med kulturhus, café, kunstutstilling, konserter og klubbhus for veteranbåt-entusiaster. Dansefester, lygerkvelder, auksjoner, bokbad med Anne Karin Elstad. Ingebrigt Steen Jensen, Hot Club de Norvege, Come Shine, Ola Kvernberg og Hørkelgaddan.

I 1993 fikk Kolbjørn på nytt Halsa kommunes kulturpris. Og Halsa Historielag fikk i 1994 vernepris for sitt arbeid med Otnesbrygga, fra Fortidsminneforeninga på Nordmøre.

Otnesbrygga veteranbåtklubb ble startet, og det ble arrangert årlige veteranbåttreff med mange tilreisende deltakere på Otnesbrygga. Halsabrura ble ferdigbygd til 1000-årsjubileet i Trondheim, og under Kyststevnet deltok båten på kapproing og vant i sin klasse. Dette førte til at kystkulturen blomstra. Veteranbåtstevna hadde sine beste år.

Geitbåtmuseet

Kolbjørn m.fl. samlet inn rundt 50 båter fra nausta rundt om på Nordmøre. Han hadde mye kontakt med Nordmøre Museum for å få dem til å bli med. I 1995 lyktes de til slutt å få stiftet Geitbåtmuseet Arkivert 10. mars 2024 hos Wayback Machine. som en del av Nordmøre Museum.

I 1996 fikk Kolbjørn Kuliprisen fra Nordmøre Historielag for framtredende innsats med historisk arbeid, med bl.a. Geitbåtmuseet, Otnesbrygga og billedboka «Valsøyfjordbilder».

Fosskonserten

Kolbjørn var ildsjelen bak Fosskonserten [1]. Sammen med Halsa Historielag ble den første Fosskonserten, med Gåte på scenen, arrangert i 2003. I tillegg bidro grunneiere, bygdefolk og Valsøyfjord idrettslag til gjennomføringen.

I 2008 fikk Kolbjørn «Hedersrosen» fra Adresseavisa for sitt initiativ til Fosskonserten.

Diskografi

På gamle tufter

1981

Finnguten
Folldalshuldra
Ola Funnin
Stor-Far
Lauvfall i litl-salen
Sigrid og Knut
Månen og eg
Hallo, Else-May
Små-Jo og lensmainn
På gamle tufter
Katta-strofe
Dauingtjønna
Døl-Mari
Dauingdansen

Skuggsjå

1983

Taterslaget
Han Små-Jo og notlaget
Teologens prøvelse
Svarrabærje
Sildballbygda blandakor
Din song
Han Olaf og spikar´n
Botnabrura
Skuggsjå
Fredsvise

Månin dre …

1996. Produsent: Frode Fjellheim.

Din song
Et gammelt fjølnfar
Fesken i vinjifjorden
Fesktørkar lysholm
Kalles e vi, vi?
Kvinnfolka på berget
Månin dre …
På hysmea med nå beste
Ragna, Ragna
Skull vorre her snart
Strandsettarsong

Morild i blodet

2003. Produsent: Jostein Ansnes.^[7]

Byen lengte etter vannet
Satans søring
Gi Stefan
Fløttkjerringvise
Morild i blodet
Havet
Gamle venn
Halle, Else-May
Visa til deg
Tango Katastrofe
Han Olaf og sagja
Seinsommarvals
Sommar`n Sjuognitti
Eg har ein heim

Sjå Ette Lys

2012.^[8] Produsent: Jostein Ansnes.

Sjå Ette Lys
Blues i Grått
Klaksvikbåten
Mjukar Hell Myrull
Olaf og Møkkja
Fossen
Bli Med Te Øyan
Madonna
Lys
Reidar Og Skjæret
I Huldrehaugen
Voggevise Til Ei Trøytt Jord

Referanser

^ ^a ^b «Kolbjørn Botten | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 1. mars 2024, besøkt 23. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.stortinget.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Myrhaug, John M. (23. februar 2024). «Kolbjørn Botten er død». Avisa ST. Besøkt 23. februar 2024. «Kolbjørn Botten, 1942–2024.»
^ Stein Arne Sæther (16. februar 2007). «Ekspedisjon til bakevja – trodde vi …». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 15. desember 2011.
^ Ragnhild Godal Tunheim (23. juni 2010). «Kongens fortjenstmedalje i sølv til Kolbjørn Botten». Halsa kommune. Arkivert fra originalen 8. mars 2013.
^ «Biografi: Norderhus, Else-May». Stortinget. 9. november 2021. Besøkt 28. november 2021.
^ Jan Øivind Jensen (11. november 2003). «Botten fremdeles med morild i blodet». Tidens Krav.
^ «Ser etter lyset». Driva. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. november 2012.

Autoritetsdata

[hash-8295c2833743f682912c853196db3c762cf02925-1] «Kolbjørn Botten | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 1. mars 2024, besøkt 23. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f4e0af41d7aeb6dde181ae25a9783aecc77ccda-2] www.stortinget.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Myrhaug, John M. (23. februar 2024). «Kolbjørn Botten er død». Avisa ST. Besøkt 23. februar 2024. «Kolbjørn Botten, 1942–2024.»

[adressa-4] Stein Arne Sæther (16. februar 2007). «Ekspedisjon til bakevja – trodde vi …». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 15. desember 2011.

[halsakommune-5] Ragnhild Godal Tunheim (23. juni 2010). «Kongens fortjenstmedalje i sølv til Kolbjørn Botten». Halsa kommune. Arkivert fra originalen 8. mars 2013.

[6] «Biografi: Norderhus, Else-May». Stortinget. 9. november 2021. Besøkt 28. november 2021.

[morild-7] Jan Øivind Jensen (11. november 2003). «Botten fremdeles med morild i blodet». Tidens Krav.

[driva-8] «Ser etter lyset». Driva. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. november 2012.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]