Koalisjonen av villige

Koalisjonen av villige (engelsk: coalition of the willing) er et begrep som oppstod etter 1990 for å beskrive deltagere i militære intervensjoner hvor FNs sikkerhetsråd ikke har blitt enige om en fredsbevarende operasjon.

Uttrykket har eksistert i statsvitenskapen og i litteratur om internasjonale forhold i hvert fall siden FN fikk vanskeligheter med å bli enige om fredsoperasjoner i 1993–1994, og dette førte til en diskusjon om alternativer til fredsoperasjoner i organisasjonens regi. En tidlig og dokumentert bruk var av president Bill Clinton i juni 1994 da mulige operasjoner mot Nord-Korea ble vurdert i forbindelse med konflikten om landets atomvåpen.

Betegnelsen har blitt brukt om den australsk-ledede INTERFET operasjonen i Øst-Timor. Den best kjente bruken stod president George W. Bush for i forbindelse med invasjonen av Irak i mars 2003.

Invasjonen i Irak 2003

Koalisjonen av villige ble benyttet av det amerikanske utenriksdepartementet i 2003.

I forbindelse med et NATO toppmøte i november 2002 besøkte USAs president George W. Bush Europa og han sa da at «hvis Iraks president Saddam Hussein velger å ikke avvæpne seg vil USA lede en koalisjon av villige for å avvæpne ham».

Bush-administrasjonen brukte betegnelsen koalisjon av villige om de landene som støttet, militært eller verbalt, invasjonen i Irak i 2003 og som støttet det etterfølgende militære nærværet. Den opprinnelige listen som ble publisert i mars 2003 inneholdt 46 land.

I april 2003 ble listen oppdatert og inkluderte da 49 land. Den ble imidlertid etterpå redusert til 48 land siden Costa Rica protesterte mot å være inkludert. Av de 48 landene som stod på lista bidro tre med tropper til invasjonsstyrkene (Storbritannia, Australia og Polen). I tillegg bidro 37 land med noen tropper til de militære operasjonene etter at invasjonen var gjennomført.

Listen fra Det hvite hus inkluderte flere land som ikke hadde til hensikt å delta i militære operasjoner. Noen av dem, som Marshalløyene, Mikronesia, Palau og Salomonøyene, har ikke noen egen hær. Imidlertid gjennom Compact of Free Association er borgere i Marshalløyene, Palau og Mikronesiaføderasjonen garantert status som amerikanske borgere og kan derfor verve seg i den amerikanske hæren. Medlemmene i disse øynasjonene sendte en kombinert Stillehavsstyrke som bestod av reserveenheter fra Guam, Hawaii og Samoa. De har blitt sendt til Irak to ganger. Regjeringen i ett av landene som stod på listen (Salomonøyene) var etter alt å dømme ikke klare over det og benektet umiddelbart at de skulle stå på listen.

I desember 2008 rapporterte professor Scott Althaus ved University of Illinois at han hadde oppdaget at Det hvite hus redigerte og tilbakedaterte endringer i listen over hvilke land som deltok i koalisjonen. Althaus fant at noen versjoner av lista hadde blitt helt fjernet fra arkivene og at andre motsa hverandre. Dette i motsetning til vanlig arkivteknikk hvor originale dokumenter arkiveres og så senere blir supplementert med revisjoner og oppdateringer.

I august 2009 hadde alle ikke-amerikanske koalisjonsmedlemmer trukket seg ut av Irak.

Følgelig ble the Multinational Force - Iraq omdøpt og omorganisert til United States Forces - Iraq per 1. januar 2010 og koalisjonen av villige var offisielt over.

Kritikk av bruken av termen koalisjon av villige

Sammensetningen av utenlandske tropper i Irak i 2006.

Bruk av betegnelsen koalisjon av villige i sammenheng med avvæpning av Irak opptrådte første gang i midten av 2001.^{[trenger referanse]}

Kritikere av Irakkrigen som John Pilger har pekt på at i all hovedsak kom troppene fra USA og Storbritannia og at det derfor er riktigere å kalle det en anglo-amerikansk styrke heller enn en koalisjon.^{[trenger referanse]}

Spaltisten Laura McClure i salon.com kallte Bush' koalisjon for «koalisjonen av de betalende» siden store mengder bistand/utviklingshjelp ble tilbudt til gjengjeld for støtte til Irakkrigen.

I den andre debatten under den amerikanske presidentvalgkampen i 2004 stilte kandidaten for det demokratiske partiet (John Kerry) spørsmål ved størrelsen på koalisjonen som deltok i den opprinnelige invasjonen og sa: «... når vi gikk inn var det tre land: Storbritannia, Australia og USA. Det er ikke en omfattende koalisjon. Vi kan gjøre bedre enn det.» Bush svarte ved å si: «Vel han glemte Polen og nå er 30 nasjoner involvert og står side ved side med våre amerikanske tropper». Frasen «Du glemte Polen» ble etter dette en sarkastisk måte å beskrive at de fleste medlemmene av koalisjonen ikke bidro med mye av krigsinnsatsen sammenlignet med de tre hovedallierte. Ifølge meningsmålinger fikk ikke de fleste involverte landene støtte hos majoriteten av sin befolkning for landets deltagelse i operasjonen.

Avdøde senator Robert Byrd, den gangen en høytstående demokrat i Senate Appropriations Committee, viste til koalisjonen med akronymet: COW og ga på denne måten uttrykk for sin bekymring over at USA ble melket som en ku («cash cow»). Et medlem av det kanadiske underhuset brukte idiotenes koalisjon om koalisjonen av villige. Hun ble irettesatt for disse kommentarene og ble til slutt fjernet fra listen til det liberale partiet i Canada etter langvarig konflikt med statsminister Paul Martin om partiets politikk.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Coalition of the willing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bush: Join 'Coalition of Willing (CNN) Arkivert 9. juni 2019 hos Wayback Machine.
• A Coalition of the "Willing"? Misnomer, February 11, 2003, summary of public opinion on the invasion of Iraq.