Knut Knutsen (arkitekt)
| Knut Knutsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. desember 1903 Kristiania | ||
| Død | 9. juli 1969 (65 år) Kragerø | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Hjørdis Knutsen (1930–)[1] | ||
| Barn | Bengt Espen Knutsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Treprisen (1961)[2] Houens fonds diplom (1961)[2] Æreslegionen[2] | ||
Knut Knutsen (født 4. desember 1903 i Kristiania, død 9. juli 1969 Portør i Kragerø, Telemark) var en kjent, norsk arkitekt på 1900-tallet.
Knut Knutsen var født i Kristiania. Han ble utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1925–1930 og startet egen virksomhet i Oslo i 1933. Hans arbeider før krigsutbruddet befant seg innenfor de rådende konvensjoner i arkitekturen. De ble de med tiden mindre bundet og mer i samklang med hans teorier. Han var fascinert av funksjonalismen, men aldri fanget eller styrt av den. Etter hvert kom han i opposisjon til det moderne i arkitekturen.
I et essay fra 1961, «Mennesket i sentrum», var han en av de første som tok opp bygningenes sammenheng med tomt, landskap, ressursbruk og natur i videre forstand, samt ressursbruk og «sustainability» («bærekraft»).
Tre praktiske eksempler i den retning kan være Knut Knutsens eget sommerhus i Portør (1949), Bergendahls sommerhus på Tjøme (1960) og Thorkelsens sommerhus i Portør (1961).
Disse kan karakteriseres med ord som bruk av naturmaterialer, identifisering og samklang med tomten og naturen, og en diskret tilhørighet, innordnende og naturlig tilstedeværelse, fri for romantiske og nasjonale undertoner.
Knut Knutsen hadde en rekke større byggeoppdrag, men det er i første rekke hans mindre arbeider som har hatt størst påvirkningskraft.
Han er blitt kritisert for å bryte ned hovedformene i byggene.
Knut Knutsen var far til arkitekten Bengt Espen Knutsen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter endt utdannelse ble Knut Knutsen ansatt hos arkitekt Sverre Knudsen, i 1928 ansatt hos arkitekt Ole Øvergaard. I 1934 ble han lærer i form ved aftenskolen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1935 ble han ansatt hos arkitekt Thomas Chr. Hauff. Året etter, i 1936, startet han eget arkitektkontor i en kort periode i samarbeid med Arne Korsmo. I 1937 ble han lærer på dagskolen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1947 sluttet han i lærerstillingen. Fire år senere, i 1955, ble han avdelingsleder for bygg ved arkitektkurset på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1966 ble han professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
- Tildelt Henrichsens Legat i 1930.
- Æreslegionen i 1939.
- Mottok Egers legat i 1948.
- Tildelt Treprisen, Sundts premie og Houens fonds diplom i 1961.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Knut Knutsen har hatt en betydelig innflytelse på etterkrigsgenerasjonens arkitekter i Norge.
Han ytet dessuten en betydelig innsats i fagdebatten og forfattet 56 fagartikler, i det alt vesenligste i Byggekunst. At han meninger og virke er tillagt stor betydning gjenspeiles av det faktum at der er hittil er publisert 89 artikler med henvisning til Knut Knutsen.
Som lærer og professor var han med på å øve innflytelse på betydelig antall arkitekter som hadde vært hans studenter.
Siri Skjold Lexau i Norsk arkitekturhistorie (Oslo 2003): Der heter det på s. 408 om Knut Knutsen: en arkitekt «som utvikla norsk byggjeskikk vidare ved å inkorporere kvalitetar frå modernismen med eit meir lokalt stiluttrykk, og med bruk av lokale materialar som tre og naturstein.»
Arbeider
[rediger | rediger kilde]
Knut Knutsen var svært produktiv. Alt i alt omfattet hans produksjon ca. 900 prosjekter med stort og smått, fra små dekorasjonsoppgaver, møbler, påbygg, hytter, boliger, bebyggelsesplaner og monumentaloppgaver som forretningsbygg, fabrikkbygg, hotellbygg, ambassadebygg og kirker, blant annet:
- Den norske ambassaden i Stockholm (1948, fullført 1952)
- Ringsaker kommunes administrasjonsbygning i Moelv, fullført 1954
- egen hytte i Portør havn (1949)
- enebolig i Oslo-området for familien Natvig (1945)
- enebolig i Oslo-området for familien Wathne (1950)
- enebolig i Oslo-området for familien Engebretsen (1960)
- enebolig i Oslo-området for familien Sollid (1963)
| Planlagt | Prosjekt | Oppdragsgiver | Adresse | Sted | Realisert | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1928 | Møbelkonkurranse i brukskunst | Oslo | Konkurranse | 1. pr. | 1933 | ||
| 1929 | |||||||
| 1930 | Enebolig | Salicath | Lillevannsveien | 1930 | |||
| 1931 | Oslo | ||||||
| 1932 | |||||||
| 1933 | Boligblokker | Drammensveien 112b | Oslo | ||||
| 1934 | Oslo | ||||||
| 1935 | Norges paviljong til Verdensutstillingen i Paris | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Delt med Arne Korsmo og Ole Lind Schistad | 1937 | ||
| 1936 | Enebolig | Nølke | Oberst Angells vei 5 | Oslo | 1936 | ||
| 1936 | Enebolig | Saglie | Carl Grøndahls vei 28 | Oslo | 1936 | ||
| 1936 | Enebolig | Askevold | Vækerø terrasse 10b | Oslo | 1936 | ||
| 1936 | Handelsgymnas | Oslo | Konkurranse | Innkjøp | 1936 | ||
| 1936 | Boligblokk | Enebakkveien 20 | Oslo | 1936 | |||
| 1936 | Vi Kan-utstillingen | Oslo handverks- og industriforenings 100-årsjubileum | Oslo | Konkurranse | 1938 | ||
| 1937 | Rikshospital | Oslo | Konkurranse | 2. premie | |||
| 1937 | Kontorbygg | Møllergata 24-Hammersborggata | 1937 | ||||
| 1937 | Kontor- og industribygg | Norsk litografisk officin | Munchs gate 5b | Oslo | 1937 | ||
| 1937 | Sommerhus | Johnsen | Ildjernet | Nesodden | 1937 | ||
| 1937 | Sommerhus | Sundseth | Tjøme | 1937 | |||
| 1937 | Boligblokk | Niels Juels gate 12 | Oslo | Prosjekt | |||
| 1937 | Norges Paviljong til Verdensutstillingen i New York 1938 | Konkurranse | |||||
| 1938 | |||||||
| 1939 | Folkehøgskole | Landsorganisasjonen | Syverud, Sørmarka | Oslo | 1940 | ||
| 1939 | Enebolig | Johnsen | Holmenkollen | Oslo | 1939 | ||
| 1939 | Egen bolig | Lillevannsveien 8 | Oslo | Utvidet 1954 | 1939 | ||
| 1939 | Bolig, portnerbolig, båthus | Hr.adv. Kolflaath | Solodden, Vestre vei 13 og 21 | Nesøya | 1941- 65 | ||
| 1939 | Folkets hus | Youngstorget | Oslo | Konkurranse | 1.pr. Omkonkurranse 1940. 1. pr. Oppført etter andre tegninger. | 1958 | |
| 1940 | Møbler | 1940-45 | |||||
| 1940 | Bolig | Knudsen | Blommenholm | Bærum | Prosjekt | ||
| 1940 | Tømmerhytte | Nølke | Rondane | Prosjekt 1 | |||
| 1940 | Tømmerhytte | Nølke | Rondane | Oslo | Prosjekt 2 | ||
| 1940 | Sommerhus | Staff | Bærum | Oslo | Prosjekt | ||
| 1941 | Tåsen aldershjem | Tåsen | Oslo | 1941 | |||
| 1941 | Enebolig | Wang | Bærum | Prosjekt | |||
| 1941 | Atelier | Bast | Snarøya | Prosjekt | |||
| 1941 | Tømmerhytte | øverli | Stubbdal | Prosjekt | |||
| 1941 | Sommerhus | Pfeiffer | Kragerø | Prosjekt | |||
| 1941 | Tømmerhus | Hallén | Prosjekt | ||||
| 1942 | Sommerhus | Bjørum | Jomfruland | 1942 | |||
| 1943 | Tømmerhytte | Nilsen, Søderstrøm og Torp | Hallingdal | Prosjekt | |||
| 1943 | Innredning | Grorud Jernvarefabrikk | Grorud | Oslo | 1943 | ||
| 1943 | Innredning | Lønning | Rådhusgata 20 | Oslo | 1943 | ||
| 1944 | Enebolig | Mathiassen | Bjørnsvikveien 8 | Bærum | 1944 | ||
| 1944 | Familiegravsted | Balch-Barth | |||||
| 1944 | Typehus i tre | Konkurranse | Innkjøp | ||||
| 1944 | Enebolig | Grøndahl | Jessheim | Prosjekt | |||
| 1944 | Endring av tømmerhytte | Jacobsen | Skalland | Eggedal | 1944 | ||
| 1944 | Tømmerhytte | Wohl | Myking | Nesbyen | 1944 | ||
| 1944 | Gamlehjem | Frogner | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Oppført senere etter andre tegn. | 1956 | |
| 1945 | Enebolig | Natvig | Østhornveien 13 | Oslo | 1945 | ||
| 1945 | Fjellhytte | Holter | Telemark | Prosjekt | |||
| 1945 | Enebolig | Hauen | Granstuveien 9 | Oslo | Prosjekt | ||
| 1945 | Enebolig | Borgan | Strømmen | Prosjekt | |||
| 1945 | Elevhjem | Lovisenberg | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Oppf. Senere etter andre tegn. | 1955 | |
| 1946 | Sentrumsregulering | Bodø | Prosjekt | ||||
| 1946 | Enebolig | Bergmann | Solveien 9 | Oslo | Prosjekt | Oppført senere etter andre tegn. | |
| 1946 | Enebolig | Fossen | Blommenholm | Bærum | Prosjekt | ||
| 1946 | Boligblokk | Munkedamsveien 55b (i dag nr. 57) | Oslo | 1946 | |||
| 1946 | Enebolig | Braaten | Vettakollen | Oslo | Prosjekt | ||
| 1947 | Enebolig | Bjørnstad | Svolvær | Oppf. senere etter andre tegn. | |||
| 1947 | Tømmerhytte | Bjørum | 1947 | ||||
| 1947 | Gamlehjem | Notodden | 1956 | ||||
| 1947 | Herredshus | Vågåmo | Vågå | Konkurranse | 1. pr. | 1954 | |
| 1948 | Enebolig | Groth | Hoffsjef Løvenskiolds vei 63 | 1948 | |||
| 1948 | Norges ambassade | Stockholm | Konkurranse | 1. pr. | 1950 | ||
| 1949 | Enebolig | Totland | Hundsundveien 21 | Bærum | 1949 | ||
| 1949 | Boligblokker | Sofienberggata / Helgesens gate | Oslo | 1949 | |||
| 1949 | Regulering og typehus | Børstad | Hamar | Konkurranse | 1. pr. Oppført senere etter andre tegn. | 1950-52 | |
| 1049 | Sommerhus | Eget | Portør | 1949 | |||
| 1950 | Venstres hus | Møllergata 16 | Oslo | 1950 | |||
| 1950 | Tømmerhytte | Arnet | 1950 | ||||
| 1950 | Enebolig | Wathne | Sarbuvollveien 11 | Bærum | 1950 | ||
| Enebolig | Denstad | Stjerneveien 8 | Oslo | 1950 | |||
| 1951 | Hotell | Strandgården | Gjøvik | 1951 | |||
| 1952 | Enebolig | Aars Rynning | Dreng | Tjølling | 1952 | ||
| 1952 | Enebolig | Kjeldsberg | Ullern | Oslo | Prosjekt | ||
| 1952 | Enebolig | Pettersen | Måltrostveien 48 | Oslo | 1952 | ||
| 1952 | Hotel Viking | Gunnerus' gate | Oslo | Houens fonds diplom | 1952 | ||
| 1953 | Enebolig | Nilsen | Måltrostveien 44 | Oslo | 1952 | ||
| 1953 | Kirke og menighetshus | Snarøya | Bærum | Prosjekt | |||
| 1953 | Bergens privatbank | Lillestrøm | 1953 | ||||
| 1954 | Israelsk landsby «Moshav» | Saronsletten | Israel | 1949-51 | |||
| 1954 | Enebolig | Sundt | Måltrostveien 18b | Oslo | 1954 | ||
| 1954 | Møbler | Bergersen | Anton Schjøths gate | Oslo | 1954 | ||
| 1954 | Munchmuseet | Tøyen | Oslo | Konkurranse | |||
| 1955 | 1955 | ||||||
| 1956 | Nasjonalgave til Sverige | Voksenåsen | Oslo | Konkurranse | Innkjøp | ||
| 1956 | Tømmerhytte | Holm | Lommedalen | 1956 | |||
| 1957 | Enebolig | Eckhoff | Lyder Sagens gate 6 Oslo | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1957 | |
| 1958 | Enebolig | Lie og Lionæs | Pans vei 6 - 8 | Oslo | 1958 | ||
| 1958 | Rådhus | Askim | Konkurranse | ||||
| 1958 | Kirke | Holmen | Asker | Konkurranse | 1. pr. | 1965 | |
| 1959 | Enebolig | Faye Schjøll | Kragerø | Prosjekt | 1959 | ||
| 1959 | Yrkesskole | Molde | Konkurranse | ||||
| 1960 | Enebolig | Engebregtsen | Hummerkloa 5 | Oslo | 1960 | ||
| 1960 | Innredning | Fellesbanken | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1960 | ||
| 1960 | Kirke | Fridtjof Nansens plass | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1960 | ||
| 1960 | Sommerhus | Bergendahl | Tjøme | 1960 | |||
| 1961 | Sommerhus | Torkelsen | Portør | 1961 | |||
| 1961 | Enebolig | Ege | Østeråsbakken 11 | Bærum | 1961 | ||
| 1962 | Enebolig | Holm | Bjørnveien 2b | Oslo | 1962 | ||
| 1962 | Tomannsbolig | Nilsen | Sognsveien 139 | Oslo | 1962 | ||
| 1962 | Kirke | Landås | Bergen | Konkurranse | |||
| 1962 | Enebolig | Gerhardsen | Bærum | 1962 | |||
| 1963 | Museum, galleri | Høvikodden Bærum | Konkurranse | Honorert. I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | |||
| 1964 | Enebolig | Aasgaard | Dalsveien 19 | Oslo | 1964 | ||
| 1964 | Tømmerhytte for Lavold | Setskog | 1964 | ||||
| 1964 | Rådhus | Mo i Rana | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | |||
| 1965 | Enebolig | Sundt | Dammanns vei 2 | Oslo | 1965 | ||
| Prestebolig | Holmen kirke | Asker | Utkast | ||||
| 1967 | Enebolig | Sondresen | Kvernstien 6 | Oslo | 1967 | ||
| 1965 | Sommerhus | Cranner | Tromøya | Arendal | Prosjekt | ||
| 1965 | Konserthus | Grieghallen | Bergen | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | ||
| 1965 | Krematorium | Haslum | Bærum | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | ||
| 1967 | Enebolig | Rydning | Ankerveien | Oslo | 1967 | ||
| 1969 | Boligby «Humanistisk by» | Sørkedalen | Oslo | Prosjekt | |||
| 1967 | Sommerhus | Nygaard | Tjøme | 1967 | |||
| 1969 | Kirke | Täby | Sverige |
Utarbeidet etter Tvedten (1982).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Knutsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 25. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Emmanuel, Muriel (1982). Contemporary Architects. New York: St. Martin's Press. s. 432-433. ISBN 0-312-16635-4. [NA 680-C625]
- Tvedten, Arne Sigmund; Knutsen, Bengt Espen (1982). Knut Knutsen 1903-1969. En vandrer i norsk arkitektur. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-13283-6.