Knut Johannesson Skaale
| Knut Johannesson Skaale | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1843 Rosendal | ||
| Død | 5. jan. 1900 (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsbygger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knut J. Skaale, også kalt «Jøra-Knuten» (født Knut Johannesson 20. juli 1843, død 5. januar 1900) var en norsk fartøybygger fra Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland. Skaale bygde rundt hundre fartøy. Han er mest kjent for å ha konstruert jakta «Gjøa», som Roald Amundsen brukte da han seilte Nordvestpassasjen tidlig på 1900-tallet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Knut J. Skaale ble født på Nes i Rosendal og var sønn av fartøybygger Johannes Jørgensson[1]. Han flyttet senere til Skaala som han la til etternavnet sitt. Kallenavnet «Jøra-Knuten» fikk han fordi han var fra Jørgens-tunet, som var en vanlig navnebruk om personer i Kvinnherad[2]. Skaale begynte som læregutt hos Tørris Skaaluren da han var 16 år gammel, og var noen år i lære[3]. Skaale bygde deretter sin egen verv ved siden av Tørris i dagens Skålevika, der han konstruerte alle fartøyene sine. I tillegg drev han med et større rydningsarbeid på faren sin gård. Skaale gifta seg med Anna Farteinsdotter og de fikk én sønn, Knut K. Skåla[4].
«Gjøa»
[rediger | rediger kilde]Skaale bygde «Gjøa» etter bestilling fra nordlandsskipper Asbjørn Sexe fra Ullensvang, som trengte en ny jakt. I denne perioden ble Skaale og Sexe også nære venner og holdt kontakten siden. Både kona og faren til Skaale ble med i arbeidet med å bygge skuta; blant annet høvla kona deler av kjølen på henne. Han fant mye av tømmeret ved Bjørgane i Ølve, men masten og rundholtene fikk han hugget på Varaldsøy. Skuta stod klar i 1872 og de døpte henne «Gjøa» etter kona til Sexe. I 1887 ble hun solgt til en selfanger i Nord-Norge og det ble lagt ishud på henne. Roald Amundsen kjøpte deretter skuta i 1901 til bruk som ekspedisjonsskip i Arktis[5].
Død
[rediger | rediger kilde]Skaale døde av leversykdom 5. januar 1900 og ble jordfestet den 12. januar.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7.
- ^ Vaage, Kvinnherad band 1, bygdesoga, 369.
- ^ Vaage, Kvinnherad band 1, bygdesoga, 369.
- ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7–8.
- ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7–8.
- ^ «Klokkerbok for Kvinnherad prestegjeld» (på norsk). Arkivverket Bergen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nerhus, Hans. «Kap. II». I «Gjøa» : vår verdskjente minneskute. Oslo: Forlaget form og farge, 2. oppl., 1981.
- Statsarkivet i Bergen, klokkerbok for Kvinnherad prestegjeld nr. A2, Kvinnherad sokn 1873–1900.
- Vaage, Erling. «Nyreisingstid 1850–kring 1900». I Kvinnherad band 1, bygdesoga. Rosendal: Kvinnherad bygdeboknemd, 1972.