Hopp til innhold

Klementin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klementin
Det finnes tre typer klementiner: steinløse klementiner, klementiner (maksimum ti steiner), og Monreal (mer enn 10 steiner).[1]
Nomenklatur
Citrus reticulata var. nobilis
Populærnavn
Klementin
Hører til
sitrusfrukt,
rutefamilien,
Sapindales
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket

Klementin er en sort innen småsitrusgruppen. Den er veldig lik appelsin i en liten utgave.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]
Barnehjemmet i Misserghin.

Opprinnelsen til klementinen er omdiskutert. Moderne DNA-analyser kan tyde på at klementinen er en krysning av mandarin (Citrus reticulata) og appelsin (Citrus sinensis). Appelsinen er i sin tur igjen en krysning av mandarin og pomelo (Citrus maxima).[2]

En annen historie, som forsåvidt kan være forenlig med det ovenstående, er at trappistmunken Frère Clément (Clément Rodier), en fransk katolsk ordensbror med virke nær Oran i Fransk Algerie, og som var gartner ved et hjem for foreldreløse barn i Misserghin i perioden 18901902, var den som dyrket den første klementinen; uansett var han den som gjorde den kjent. Den franske botanikeren Louis Charles Trabut besøkte Rodier i 1902. Han mente klementinen var en krysning mellom mandarin og pomerans (Citrus x aurantium), og foreslo navnet Clementine etter Rodier. Trabut beskrev krysningen vitenskapelig i 1902.[3][4][5]

Muligens var frukten allerede kjent i Kina. Sitat fra James Saunt: «Some authorities believe it is virtually identical to the variety known as the Canton mandarin widely grown in Guangxi and Guangdong Provinces in China».[6] Men disse er sannsynligvis snarere distinkte mandarinhybrider,[7] og genomisk analyse av klementinen har påvist at den er fromkommet ved en krysning mellom en søtappelsin (Citrus × sinensis) og den mediterreanske willowleafmandarin (Citrus × deliciosa), noe som er konsistent med at klementinen har et algerisk opphav.

Klementinen er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner.

De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina. Den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den har blitt erstattet av varianten Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.

Bruksområde

[rediger | rediger kilde]

Klementinen spises ofte uten noe tilbehør, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt, er det ikke nødvendig å tilsette mye sukker når den brukes i matlaging.

Oppbevaring

[rediger | rediger kilde]

Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C.

Næringsinnhold

[rediger | rediger kilde]

Klementinen er rik på C-vitamin, men inneholder ikke like mye som f.eks. appelsiner. Klementinen inneholder også noe A-vitamin, folat og mineraler.

Klementinen i Norge

[rediger | rediger kilde]

En populær frukt

[rediger | rediger kilde]

Klementinen kom til Norge i 1963. Landet importerer ca. 20 000 tonn[når?] av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt juletider. Nordmenn spiser ca. 5 kg per person i året[når?] av denne sitrusfrukten. Betegnelsen «mandarin» blir i dagligtale ofte brukt om både klementiner og mandariner.

Klementinsesongen

[rediger | rediger kilde]

Spanske, marokkanske, korsikanske og sørafrikanske produsenter har gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober–februar, men finnes også i handel resten av året.

Forveksling med mandarinen

[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen mandarin, selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 1990-tallet. En fjerdedel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.[8]

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har, i motsetning til mandarinen, vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er en krysning mellom mandarin og pomerans eller appelsin.
  • Mandarinen er lettere å skrelle enn klementinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Klementiner er dyrket frem til å ikke ha steiner. En sort fra Marokko heter «W. Murcott Afourer». Blomster fra slike trær trenger ikke bier til å pollinere dem. Tvert om er biene ikke ønsket, da de kan ta med seg pollen fra andre sitrusfrukter med steiner – som mandarin – og føre til at det blir steiner i klementinene. Men også uten bier kan stein forekomme i noen frukt. I California har dette ført til strid mellom birøkterne og klementindyrkerne; de sistnevnte ønsker en sone rundt sine trær hvor det ikke er lov til å sette opp bikuber.

I nyere tid har man utsatt grener for ioniserende stråling, og deretter podet de bestrålte grenene på trær. Dette fører til at kromosomene blir rearrangert og fruktene blir sterile – det vil si at de dannes uten steiner, også med bier i nærheten. Denne metoden brukes i hele verden. I California prøver man å dyrke frem sorter med tre par kromosomer (triploid), istedenfor vanlige diploide planter, for å unngå steinene.

Flertallet av klementindyrkere definerer steinløse klementiner slik: Maksimal 15 frukt per 100 med steiner. Mange klementindyrkere synes det er for strengt.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Clementines». Fruits info.com. Besøkt 15. mars 2018. 
  2. ^ Store norske leksikon: Klementiner
  3. ^ Trabut, J. L. (1902). «L'hybridation des Citrus: une nouvelle tangérine "la Clémentine"». Revue Horticole. s. 232–234. 
  4. ^ Bretó, M. P.; Ruiz, C.; Pina, J.A.; Asíns, M.J. (2001). «The Diversification of Citrus clementina Hort. ex Tan., a Vegetatively Propagated Crop Species». Molecular Phylogenetics and Evolution. 21 (2): 285–293. PMID 11697922. doi:10.1006/mpev.2001.1008. 
  5. ^ Laszlo, Pierre (2007). Citrus: a historyGratis registrering kreves. University of Chicago Press. s. 23–24. 
  6. ^ Saunt, James (1. januar 2000). Citrus Varieties of the World (2 utg.). Sinclair International Business Resources. ISBN 978-1-872960-01-2.
  7. ^ Nosowitz, Dan (23. februar 2016). «Your Guide to Everyone's Favorite Winter Citrus: Clementines». smithsonianmag.com. Smithsonian Institution. Besøkt 15. mars 2018. 
  8. ^ Nei, dette er ikke mandariner, NRK Østfold, 19.12.2011
  9. ^ Karp, David (14. mars 2007). «Growers Yearn to Be Free of Mandarin Seeds». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 30. desember 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]