Hopp til innhold

Klaus Töpfer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klaus Töpfer
Født29. juli 1938[1][2][3]Rediger på Wikidata
Waldenburg i Schlesien
Død8. juni 2024[4]Rediger på Wikidata (85 år)
München
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Münster (–1968) (akademisk grad: PhD in Philosophy)
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
Romaklubben (æresmedlem)
Etikkomisjonen for en sikrere energiforsyning
Utmerkelser
23 oppføringer
Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Dag Hammarskjölds æresmedalje (2005)
Ernst-Reuter-Plakette (1998)
Deutscher Meerespreis (1998)
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2002)[5]
Theodor Heuss-prisen (2005)[6]
Honorary citizen of Shanghai (2009)[7]
Urania Medal (2008)
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2019)[8]
Adam-Smith-Preis für marktwirtschaftliche Umweltpolitik (2007)
German Environmental Prize (2002)[9]
Æresdoktor ved Technischen Universität Kaiserslautern
Æresdoktor ved Duisburg-Essen Universitet
Honorary doctor of the École polytechnique fédérale de Lausanne
Æresdoktor ved Universität Potsdam
Umweltmedienpreis (2013)[10]
Deutscher Staatsbürgerpreis (2004)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1990)
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2015)
Romano Guardini award (2006)
Danakerordenen
Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester
Tysklands miljøvernminister
1987–1994
RegjeringKohl III, Kohl IV
ForgjengerWalter Wallmann
EtterfølgerAngela Merkel
Tysklands bygningsminister
1994–1998
RegjeringKohl V
ForgjengerIrmgard Schwaetzer
EtterfølgerEduard Oswald
Signatur
Klaus Töpfers signatur

Klaus Töpfer (1938–2024) var en tysk politiker (CDU). Fra 1987 til 1994 var han minister for miljøvern og reaktorsikkerhet i Helmut Kohls føderale regjering, og deretter fra 1994 til 1998 minister for romregulering, bygningsvesen og byutvikling. Fra 1998 til 2006 var han sjef for FNs miljøprogram.

Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Etter at familien ble fordrevet fra hjemmet i Schlesien i 1945 tok Töpfer i 1959 Abitur (artium) ved König-Wilhelm-Gymnasium i Höxter. Han avtjente frem til 1960 verneplikten, og ble dimittert som løytnant av reserven.

Deretter studerte han sosialøkonomi i Mainz, Frankfurt am Main og Münster, og fullførte studiet med diplom (hovedfag) i 1964. Fra 1965 til 1971 var han vitenskapelig assistent ved Zentralinstitut für Raumforschung und Landesplanung ved Westfälische Wilhelms-Universität, og tok i 1968 doktorgraden med avhandlingen Regionalpolitik und Standortentscheidung. Fra 1971 til 1978 var han avdelingsleder for planlegning og informasjon i Saarlands statskanselli. Han underviste også ved høyskolen for forvaltningsvitenskaper i Speyer, og hadde utviklingspolitiske oppdrag i Egypt, Malawi, Brasil og Jordan. Fra 1978 til 1979 var han professor og direktør for Institut für Raumforschung und Landesplanung ved Universität Hannover. I samme periode var han også medlem av Rat der Sachverständigen für Umweltfragen og forvaltningsrådet i Kreditanstalt für Wiederaufbau. Fra 1985 til 1986 var han honorærprofessor ved Johannes-Gutenberg-Universität Mainz, og i november 2005 ble han utnevnt til honorærprofessor ved det økonomiske fakultet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Klaus Töpfer var gift og fikk tre barn.[trenger referanse]

Parti[rediger | rediger kilde]

Töpfer var fra 1972 medlem av CDU. Han var formann for CDUs lokallag i Saarbrücken fra 1977 til 1979, og medlem av delstatsstyret i CDU. Fra 1987 til 1989 var han formann for CDU i Rhein-Hunsrück, og fra 1989 til 1998 medlem av CDUs føderale styre og fra 1992 til 1998 også CDUs presidium (sentralstyre). Fra 1990 til 1995 var han formann for CDU i Saarland. Han var CDUs statsministerkandidat i Saarland i 1990 og 1994, men tapte begge ganger for Oskar Lafontaine.

Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

Töpfer var fra 1990 til 1998 medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet.

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Fra 1978 til 1985 var han statssekretær i sosial-, helse- og miljøvernministeriet i delstaten Rheinland-Pfalz. 23. mai 1985 ble han miljøvern- og helseminister i Bernhard Vogels delstatsregjering.

7. mai 1987 fulgte hans utnevnelse til medlem av det føderale kabinettet som minister for miljøvern og reaktorsikkerhet. Etter det føderale valget i 1994 ble han minister for romregulering, bygningsvesen og byutvikling.

15. januar 1998 trakk han seg fra den føderale regjeringen, og ble eksekutivdirektør for FNs miljøprogram i Nairobi. Töpfer bestemte å ikke stille til valg for en tredje periode. Hans andre periode som sjef for miljøprogrammet endte formelt 31. mars 2006. Kofi Annan har nominert Achim Steiner, eksekutivdirektør i Verdens naturvernunion, som hans etterfølger.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017638, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id töpfer-klaus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002335, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Südwestrundfunk, «Früherer rheinland-pfälzischer Umweltminister Klaus Töpfer ist gestorben», utgitt 11. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freie Universität Berlin, «Persönlichkeiten»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Theodor Heuss-stiftelsen, «Das Archiv», besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Shanghai, «2009年上海市荣誉市民获奖者名单», utgitt 30. desember 2013, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Government of North Rhine-Westphalia, «Verleihung des Staatspreises 2019 an Prof. Dr. Klaus Töpfer», type referanse Kalendarium, besøkt 17. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Deutscher Umweltpreis 2002 - Prof. Dr. Klaus Töpfer | Stichwort: Internationales Engagement für den Umweltschutz», besøkt 5. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.duh.de, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]